Noen dager gjør ikke Fr. Vidvandre på noe fornuftig i det hele tatt.

Idag er en sånn dag, jeg skulle på forelesning, men har endt opp med å gå lange turer gjennom hele byen og i parken. Og tenkerøykt, ja tenkerøyk, Fr. Vidvandre røyker og tenker dype tanker. Å lese til eksamen burde begynnes på ettersom de næremer seg med store skritt, men likevel virker de så langt unna.

Det er jo fremdeles oktober for pokker!

Det blir feil å kaste seg over bøkene nå, det er en november greie, ihvertfall for Fr.Vidvandre Akkurat som julebrusen, den er her alt for tidlig, og ødelegger gleden ved å glede seg til julebrus og gaver. Det blir som en evig påminnelse om at julen er for langt unna til å begynne å glede seg.

Julen ser dyster ut, Thea og mamma skal feire med mammas nye type.. NY TYPE!

I know right?? (det der skal leses med en super ekkel amerikansk aksent)

Jeg blir i grunn overlatt til meg selv, fordi jeg må jobbe. Og pappa er vel ikke helt julemannen dessuten så er han i et annet land et annet sted på kloden når klokken tikker mot midnatt.

En jul alene.

Rart.

Fr. Vidvandre har i grunn vokst opp med å være alene, komme hjem alene med nøkkelen rundt halsen mens moren jobbet overtid. Komme hjem lage middag for å så prøve å gjøre lekser og hente Thea hos en mormor som var tydeligvi mer glad i henne enn meg.

Nøkkelbarn. Det var det jeg ble kalt. Ettersom jeg hadde nøkkelen rundt halsen i en snor.

Den ene dagen jeg mistet nøkkelen min satt jeg utenfor huset og drømte om at en dag skal jeg ha mitt eget sted og gjør akkurat hva faen jeg vil. Jeg husker det var da jeg begynte å banne skikkelig. Det var det øyeblikket mens jeg lå i gresset og stirret opp på den blå himmelen at jeg skulle gjøre det jeg ville. Jeg skulle bli et av de problem barna. Ikke mot mamma, jeg var snill med henne og Thea.

Men resten av verden. JA FAEN TA DEM! Brølte jeg fra gresset.

Jeg hadde hatt en dårlig dag, både fått kjeft av lærere, medelever og mormor. Det var meg vs. verden. Mens jeg lå der fikk jeg en skygge over meg. En blond jente med nokså pene øyne, hun holdt en snor med en nøkkel i. Jeg husker følelsen jeg fikk da hun så på meg med en rynket panne. DU ER RAR.

I stedet la hun seg ned ved siden av meg og fikk grønske på den rosa kjolen hun hadde på seg. “Ja..faen ta dem” sa hun og stirret opp på himmelen.

Der og da hadde jeg møtt en av mine bestevenner. Vi var ti og begge nøkkelbarn.

Å ha mange innleveringer er den gyldne middelveien i bachelor graden min, alle fagene jeg har tatt så langt har hatt minst 100 innleveriger, eller mer. Så Fr. Vidvandre har i hvertfall en gyldig grunn for å ikke ha hatt et sosialt liv de siste ukene. Hun har faktisk ikke vært ute på evigheter, noe som omgangskretsen har merket seg. Følgende melding tikket inn i Fr.Vidvandres mobil:

Hvor har du vært?? Har hengt på XXXXX den siste tiden i helgene og lille lørdagene, men ingen Fr. Vidvandre ikke fortell meg at du har blitt en endru vandrer? I så fall blir jeg meget deprimert! Verden er ikke den samme uten en full eller out going Fr. Vidvandre

Teksten kom fra en gammel flamme, så hvordan den skal tolkes kan diskuteres i følge S. Likevel, flott å vite at en sprø sjel som Fr. Vidvandre er savnet. Selv om det kun gjelder “the drunks” i hennes fine omgangskrets.

Da var jeg hjemme igjen. Fr Vidvandre har nemlig vært ute å reist i det siste, nå er hun fullstendig brun og fin
Har vært litt overalt i grunn, men storsett i Hellas og Athen. At Athen kunne være en så stressende by ante jeg ikke, men jeg holdt på å bli sprø et par ganger. Men greske gutter…..olalala!
Jeg reiste delvis med venninner og delvis med mamma og søsteren min og delvis med Christian.
Nå er det igjen offisielt Fr. Vidvandre er plutselig ikke singel lenger (igjen) og håper og tror at dette kan vare litt lengre enn sist gang.
Fadderukene gikk meg hus forbi og nå har jeg plutselig innsett at jeg henger veldig etter de andre og fremdeles ikke har kjøpt noen bøker (vræææææl?). Fr. Vidvandre sitter nok på forelesning og skriver dette så hun burde høre på hva som blir sagt, men professoren vår er like spennende som en røyk som er stumpet…altså til å sovne av.
Fr. Vidvandre will be back!

I dag er  det faktisk en måned siden jeg så Christian sist, nei mer  enn en måned. Og jeg holder på å gå på veggene, jeg blir sprø, jeg har aldri og da mener jeg aldri savnet en gutt så mye som nå.

På den ene siden skremmer dette vettet av meg, jeg er den typen jente som flørter med gutter, har det gøy, og har en del one night stands, jeg er ikke en hore eller lett på tråden som enkelte oppfatter meg som. Jeg gjør det jeg føler for, når jeg føler det. Om det betyr sex så er det kun sex og ikke noe mer enn det. Jeg er såpass fri at jeg styrer mitt liv etter følelsene mine og ikke etter hva andre måtte tenke.

Jeg vet at S og andre venninner mener jeg burde roe meg ned og ikke ødelegge ryktet mitt etc. Og jeg vet de mener det godt, hadde moren min visst hvordan jeg er egentlig, så tror jeg hun hadde blitt skuffet, og det er derfor jeg ikke har fortalt henne alt om mitt liv. Jeg klarer ikke å se skuffelsen i henne, kanskje fordi hun allerede har møtt mye skuffelser på veien?

Så vidt jeg har fått høre, så syns ikke folk rundt meg at jeg er lett på tråden, kun at jeg er en av de få som ser på livet som det, det er. En, en gangs opplevelse og lever etter det.

Så jeg har vært med en del gutter, jeg teller ikke, jeg ser på hver “ting” som en opplevelse, selvfølgelig suger det hardt å bli dumpet og det sårer, men når jeg kommer over det så er det ikke mer enn en opplevelse for min del. Ikke før nå.

Og nå bli jeg sprø, vi skypet i går kveld, han er på kreta med guttegjengen sin og koser seg, men da vi la på klarte jeg ikke å holde tårene igjen. Og det SKREMMER meg! Når man plutselig blir veldig emosjonell uten å ha vært det overfor en gutt før, er det skremmende, jeg har begynt å se langt frem i tid, og det har jeg aldri tillatt meg før. Fordi FR.VIDVANDRE VANDRER VIDERE.

Det har hun alltid gjort.

Jeg er redd for at dette skal ta slutt og at jeg håpte for mye, og derfor kommer jeg til å bli like såret som moren min, og det har jeg ingen planer om.

Savn kan være en fin ting fordi man merker at man bryr seg, men nå, nå skremmer det meg.

Ikke spør hvor mange røykpakker jeg har røykt denne måneden for å si det sånn!

Ja, jeg er drittlei no!

Hva er det med gutter og menn generelt? Er de utstyrt med et sexgen som automatisk gjør dem trøtte om kvelden når vi (les fr. vidvandre) er mer klar for en omgang mellom dynene? Hvorfor skal menn og kvinner være så sykt ulike? Fr. Vidvandre er irritert, hun vil ha sex, får ikke sove ordentlig når man er kåt. JA jeg kan ta saken i egne hender, men problemet er at nødløsningen min mr Bunny er hjemme og ikke her hos Christian.

Jeg kunne alltids bruke fingrene men jeg er ikke så godt trent på akkurat å kun bruke fingrene, jeg er liksom vant med å bruke litt andre hjelpemidler…

Og jeg er kåt NÅ. Ikke senere, ikke i morgen tidlig. NÅ.

Fy jeg er irritert, spesielt siden han liksom begynte å kose med meg og si at vi skulle kose oss litt etter filmen og så sovner han!

Fr. Vidvandre er veldig egoistisk

Det føles ut som om noen har stått og viftet med snop foran ansiktet ditt og kun latt deg lukte på det deilige sukkeret for å så fjerne det og si at man ikke får noe.

IRRITERENDES.

Det er nå man ønsker man har flere pakker røyk og kan røyke vekk frustrasjonen, satan jeg vil ha røyk…Kanskje noen er villig til å dele med meg der ute?

Christian lå i sengen og strakk seg mens jeg lakkerte tå neglene mine, de ble knallrosa forresten, har aldri hatt knallrosa tånegler før så det var en helt ny opplevelse.

Men uansett, nå er det ferie for Fr. Vidvandre og, utrolig nok ingen reise i år ettersom hun har blitt rammet av finanskrisen. Men hun overlever alltid, blir heller en shoppingtur til Oslo, London og København. Ingen reise sa jeg? Fr. Vidvandre mener at en reise er mer en sydentur ikke en eller to dager i en annen by, men litt reising innebærer det ja.

Jeg merker jeg er sykt humørsyk for tiden og jeg skjønner ikke hvorfor i grunn, ja jeg har nettopp hatt mensen. Men likevel, kanskje det er fordi Christian og jeg ikke har hatt sex på en stund? Ok et par dager, men jeg er lei av å bli avvist fordi han er trøtt. Men jeg skjønner jo det, han har eksamner frem til langt ute i juni. Han må lese, men likevel faen, jeg er humørsyk og lar det gå utover han, urettferidg ja. Og jeg er meget klar over det selv.

Satan det suger å være jente enkelte ganger

Den jævla feministen har kapitulert, Fr. Vidvandre har nevnt før at hun har sagt til en fyr at hun ikke har tentk å suge han. Ja av den enkle grunn at det er tissen hans, og det er der pisset kommer ut i fra. Ikke så fabelaktig måte å forklare det på, men den fungerer. Men nå har hun alstå skiftet mening.

Å suge en gutt er ikke helt som forventet. Kanskje man bare har mentale sperringer for dette? Men poenget er at det ikke var som forventet, ikke dårlig, men fremdeles ikke like fantastisk som enkelte pornostjerner vil ha det til.

Men det går, til guttens store fornøyelse, man gir og man får og tar hvis jeg ikke bommer helt her.

Det som for øvrig ikke er helt fantastisk.. er å få sæden i munnen, første gang det skjedde hostet jeg og harket litt. ( Pinlig? neida du skulle ha sett hans reaksjon.. han brøt ut i latter, men det tar vi en annen gang)

Jeg skal ikke klage på smaken det var helt ok. Men bare den følelsen av å få noe sprutet inn i halsen var ikke bra.

Blir man overhodet vant til det? Klarer man å svelge det? Eller blir det bare til at man smiler og så lister seg på badet og brekker seg og håper at han ikke hører det?

Help? Råd?

Jeg burde lese. Jeg har mer enn 2000 sider og det er ikke i alle fagene mine en gang! Mai nærmer seg, jeg kan faktisk skimte 1 mai snart og det skremmer vettet av meg. Jeg har så mye pensum å komme gjennom og jeg klarer rett og slett ikke å konsenterere meg fullt for det jeg ska, nei MÅ gjøre.

Christian gliser og spiser is selv om det faktisk er kaldt ute, han står ute og demonstrerer nøye at han ja han spiser is. Dust. Kaldt ute, selv om solen skinner. April er en lure måned, man tror det er varmt, løper hjem og skifter til sommerklær og vips er solen borte det blåser, litt regn og det er pokkers kaldt. Men han står ute og spiser is med solen i ansiktet. Bare vent med en gang jeg kommer ut der kommer det til å begynne å regne.

Nei, jeg holder på med ham ennå. Vi er på date stadiet, ennå.. og jeg blir rett og slett gal. En grunn; jeg er ikke vant til å date så lenge. enten funker det ikke eller så blir man sammen ganske fort. Fr. Vidvandre har faktisk ingen date erfaring i det hele tatt. I hvertfall ikke en som har vart så lenge som nå, jeg har til og med mistet tellingen over hvor mange dater vi har hatt!

S og jeg er faktisk på talefot igjen, det har vært en utrolig deilig opplevelse, jeg har savnet henne. Hun er fremdeles sammen med fyren men har begynt å oppdage at han har alt for mye kontroll over livet henne, så nå har hun flyttet tilbake til sin leilighet under meg! hun bodde hos han uten å betale leie en periode. Og er nå mer bestemt på at hun trenger sine venner.

Ian henger her og nå. Og det virker om han bare gjør det for å irritere meg eller gjøre meg usikker, men hadde han vært smart så hadde han skjønt at jeg er ikke usikker når jeg er med Christian. kun når jeg er alene med alle tankene.

Jeg håper jeg får han ut av hodet mitt, han skal ikke være der. ikke nå eller i fremtiden. Han ødela for oss og for seg selv.

Likevel røykesugen min leder som bare pokker den, jeg aner ikke hvor mange jeg har røykt i det siste men i dag har jeg faktisk klart å holde meg til 4!! og klokken er ikke mer enn to

Klokken er ikke mer enn kvart over 23 på en fredags kveld, til tross for dette ligger jeg her i sengen min med en fyr ved siden av meg som sover nokså tungt. Christian heter han, vi møttes i begynnelsen av året rundt fadderuken for de nye studentene. Han har ikke helt vært verken venn eller en jeg har hatt noe godt øye med får inntil nylig, altså rundt februar vil det si.

Vi har bare vært felles bekjente, og midt oppi alt dramaet mitt med Ian, som jeg merker fremdeles har et eller annet grep over meg og S som fremdeles er sammen med idioten Thomas har jeg egentlig ikke hatt tid til gutter. Dvs. kjæreste-aktige-gutter.

Jeg har fremdeles fått meg noe som de pent sier det, en jente har sine nødvendigheter hun og.

Ikke minst siden min friends-with-benefits-ting ikke ble noe mer enn friends with benefits har jeg ikke tenkt på kjæreste temaet noe særlig. Ikke før nå. Ikke før han søte snille Christian ligger her i sengen min og sover tungt. Noen gutter er virkelige engler når de sover, og djevler når de er våkne.

Ian var en sånn.

Men nok om IAN!!!

Christian er nydelig, blond med blå øyne, en sånn blå farge som er sterk og man egentlig kan drukne i, på en god måte. Vi har gått ut et par ganger, tenk, jeg har faktisk vært på date og ikke bare hatt one night stands. Han er ikke en gedigen Ringenes Herre fan som meg, men har sett filmene og synes de er bra. Mer enn nok for å bli akseptert hos meg. Ikke har han noe imot min enorme røyketrang, ikke ennå i hvertfall.

MEN, det som bekymrer meg i det jeg stirrer ned på engelen som sover ved siden av meg er, Ian. Da jeg møtte han, merket jeg at jeg kjente det bestemte, irriterende, sårende men likevel velkjente og etterlengtede stikket i brystet. Jeg vil komme meg videre og trodde jeg hadde det. Fr. Vidvandre er ment for å vandre.

Jeg har one night stands, røyker verre enn alle andre, drikker som fy og driter i folk som er idioter mot meg. Jeg er rett og slett en rappkjefta drittunge til tider. Jeg liker IKKE å bli avhengig av en annen, men jeg liker å bli forelsket. Jeg liker følelsen av å se en jeg liker, jeg elsker det bestemte stikket i brystet når man ser noen man er glad i, jeg elsker å våkne opp ved siden av en jeg faktisk bryr meg om, og ikke en eller annen tufs som kaller meg femenist fordi jeg ikke vil suge kuken hans.

Er jeg rede til å vandre videre til en annen? Uten å såre han fordi tufsen med dialekten har fremdeles et grep rundt meg?

At en gutt kan forandre en jente mye skremmer meg, men jeg har og lært at det å forandre seg pga en man er glad i en type, er ikke det verste. Ofte blir man faktisk bedre som person. Små ting man endrer ved seg selv.

Noen ganger lurer jeg på om det folk sier om meg og til meg er sant, jeg ødelegger livet mitt ved å leve slik som jeg gjør.

1. one night stands

2. fester mye

3. røyker som en pipe

Det er ikke slik at jeg har tenkt å holde på denne måten hele livet fremover, men jeg er student og lever student livet fullt ut. Er det så innmari gale? Jeg skjønner jeg skader meg selv, gir meg selv et litt dårlig rykte noen ganger, men jeg VET dette. Jeg er veldig klar over hva jeg holder på med, det er bevisste valg, jeg unnskylder ikke det jeg driver med. Så ja? Hva da?

tilbake til Christian, jeg har ikke akkurat holdt på med ham lenge, ikke at jeg er kjent for å holde på gutter lenge. Men jeg føler meg trygg med ham, trygghet som ikke var der med Ian, som ikke har vært der med andre jeg har holdt på med, lenge eller kort. Jeg kan utrolig nok tenke meg noe mer fremover med den sovende engelen min. Og det SKREMMER meg.

Sannheten om Fr. Vidvandre er at hun aldri egentlig har kjent trygghet hos noen, ikke gutter/menn som hun har holdt på med, og one night stands er kanskje grunnen til at hun ikke klarer forhold?

“There now, steady love, so few come and don’t go
Will you won’t you, be the one I’ll always know”

Oh, oh
Be my baby
Ohhhhh
Oh, oh
Be my baby
I’ll look after you

(The Fray)