Bleeding Love
29 aug 2010 2 kommentarer
in familieskitt, Intime greier, Vidvandre
Hun gråter, jeg gråter, vi ligger på hver vår side av gulvet inne på soverommet mitt. Så begynner vi sakte men sikkert å le, sminken renner og vi ser jævlige ut, men plutselig går hiksingen over i latter, en sånn hiksing latter. Jeg aner ikke hvem som begynner det bare begynner. Sakte setter jeg meg opp og prøver å få igjen pusten, mens jeg kjenner tårene trille nedover ansiktet, hun setter seg opp og smiler svakt mens hun prøver å gni vekk mascaraen fra kinnene – uten å lykkes.
Jeg lener hodet på sengen og puster dypt inn
- Herregud… er dette mulig?
* Neeei i grunn ikke. fniser hun og dulter meg i siden.
Vi har nettopp hatt verdens største krangel, etter bitre blikk på skolegården, stygge blikk og hvisking og tisking, er det endelig over. We are friends, we are family, ho´s over bro´s.
Å være forelsket i samme gutt når du er 15 er verdens undergang. Virkelig. Feiden vår som hadde vart i 2 uker er over, peace, hvitt flagg, de ligger strødd utover alt.
Hun kom hjem til meg for å hente noen greier, og likevel endte vi opp med å skrike til hverandre og hive bamser, puter og diverse andre greier på hverandre.
Flaks at jeg var alene hjemme, ellers hadde mamma trodd noen holdt på å drepe hverandre der inne. Noe vi nesten gjorde. Jeg traff henne midt i ansiktet med kosbambsen min, og hun slengte puten midt i trynet på meg, så kom tårene, begge sankt sammen og gråt i hvertfall i fem minutter før latteren kom.
Vi setter oss opp, jeg finner sminkefjerner greiene mine og deler med henne. Jeg vil ha en røyk og åpner vinduene og er glad ingen kommer hjem på et par timer – da rekker jeg å lufte. Hun fjerner sminken og ser seg selv i speilet, og sukker – Ærlig talt Fr. Vidvandre hva er det vi har holdt på med?
Jeg trekker på skuldrene og blåser ut røyken, ut vinduet.
- Jeg vet da faen…gutter
- Hah. Gutter! Det er de som er jævlene!
Jeg ler og stumper røyken og begynner å spraye parfyme rundt i rommet. Guttene er jævlene, det er derfor vi har kranglet, vi har begge vært himla forelsket i Stian, trinnets kjekkas, som selvfølgelig har flørtet med begge to.
Vi blir sittende og prate og le, helt til det blir mørkt og hun må hjem, jeg gir henne en klem. Hun drar hjem, trekker på skuldrene i døren og sier
- Ses imorgen! Våg å ha på deg samme genser da!
Så forsvinner hun.
Ukene går vi henger igjen, gjengen vår er hel, vi ler, sladrer, trener fotball sammen, løper rundt på turer, sniker til oss alkohol, blir fulle i bakgården, røyker og kliner med gutter. Ler av dem vi synes er patetiske. Vi er ikke den populære gjengen, vi er den andre gjengen, den som de populære misliker. Men vi har hverandre. Vi er småvoksne ute, hjemme engler, aldri noe galt.
Så en dag mangler hun, hun er ikke på skolen, ingen har hørt noe, men det er vanlig. Vi tenker ikke så mye over det.
Unge som vi er antar vi at hun er syk, men sender meldinger og spør hvor hun er? Ikke noe svar, timene går, så kommer læreren blek inn. Hun stammer frem at alle må være stille. Det er kunst og håndtverks time, at norsklæreren kommer inn betyr som regel bråk, noen har gjort noe igjen.
Folk skotter på henne, stopper halvveis opp. Hun sier ikke noe, folk stirrer.
- Alise.. Hun stopper og ser på oss, på meg.
Hun puster inn igjen.
- Alise er borte.
Ingen registrerer det hun sier. Borte? Hæ?
Politiet kommer inn døren. De ber folk sette seg, vi blir stående, gjengen hennes. Politiet ser medfølende på oss, som om de vet.
- Alise har begått selvmord.
Jeg mister kruset mitt, det knuser i tusen biter, jeg hører noen rope, men det er ikke meg, det er læreren som roper ut en advarsel.
Ingenting ble normalt etter det, klassen fikk oppfølging, folk kom og snakket med oss, med meg, men jeg var ikke der, ikke egentlig. Foreldrene kom, de gråt, vi hadde minnestund, men jeg registrerte det ikke. Tomt var det.
Pulten hennes var tom. Jeg kunne bruke en hel dag bare på å stirre på pulten hennes, og ikke forstå hvorfor den var tom.
Så kom begravelsen.
FUCK YOU sa jeg høyt når jeg så bildet hennes og kisten, mamma knep meg i armen, folk stirret. Jeg overså dem, jeg var sint. Hvem faen er du til å bestemme det? Sa jeg – til kisten. Folk stirret, mamma kjeftet og prøvde samtidig å være medfølende. Moren hennes kom bort, hun sa ingenting, bare gav meg en klem. Og hvisket: Hun tok et feil valg…
Der hun var ble det et tomt hull, gjengen vår var fremdeles oss, men det tok en langt stund før vi klarte oss, i russetiden bare vi alle et sort bind på armen eller sort bånd på russebuksen. Bilen vår hadde et bilde av henne på The Wall of Fame, vi hadde snakket om russetiden, vi skulle ha bil sammen, vi skulle feire. Russetiden kom og gikk, og hun var med oss, alltid smilende.
Poenget er: Vi sørger alle forskjellig, jeg så hvordan folk ble sure da en på Flinkepiker skrev om hvordan hun reagerte på hans beslutning, folk reagerer ulikt. Hvem er du til å dømme den oppførselen? DU har ingen rett til å fortelle andre hvordan de skal sørge eller takle ting, det er ikke DIN jobb å bedømme, DIN jobb er å prøve å forstå eller være støttende, ikke dømmende.
Ja faen ta dem ..
22 okt 2009 3 kommentarer
in familieskitt, Nnnnnnabo, Princess, Røykesug
Noen dager gjør ikke Fr. Vidvandre på noe fornuftig i det hele tatt.
Idag er en sånn dag, jeg skulle på forelesning, men har endt opp med å gå lange turer gjennom hele byen og i parken. Og tenkerøykt, ja tenkerøyk, Fr. Vidvandre røyker og tenker dype tanker. Å lese til eksamen burde begynnes på ettersom de næremer seg med store skritt, men likevel virker de så langt unna.
Det er jo fremdeles oktober for pokker!
Det blir feil å kaste seg over bøkene nå, det er en november greie, ihvertfall for Fr.Vidvandre Akkurat som julebrusen, den er her alt for tidlig, og ødelegger gleden ved å glede seg til julebrus og gaver. Det blir som en evig påminnelse om at julen er for langt unna til å begynne å glede seg.
Julen ser dyster ut, Thea og mamma skal feire med mammas nye type.. NY TYPE!
I know right?? (det der skal leses med en super ekkel amerikansk aksent)
Jeg blir i grunn overlatt til meg selv, fordi jeg må jobbe. Og pappa er vel ikke helt julemannen dessuten så er han i et annet land et annet sted på kloden når klokken tikker mot midnatt.
En jul alene.
Rart.
Fr. Vidvandre har i grunn vokst opp med å være alene, komme hjem alene med nøkkelen rundt halsen mens moren jobbet overtid. Komme hjem lage middag for å så prøve å gjøre lekser og hente Thea hos en mormor som var tydeligvi mer glad i henne enn meg.
Nøkkelbarn. Det var det jeg ble kalt. Ettersom jeg hadde nøkkelen rundt halsen i en snor.
Den ene dagen jeg mistet nøkkelen min satt jeg utenfor huset og drømte om at en dag skal jeg ha mitt eget sted og gjør akkurat hva faen jeg vil. Jeg husker det var da jeg begynte å banne skikkelig. Det var det øyeblikket mens jeg lå i gresset og stirret opp på den blå himmelen at jeg skulle gjøre det jeg ville. Jeg skulle bli et av de problem barna. Ikke mot mamma, jeg var snill med henne og Thea.
Men resten av verden. JA FAEN TA DEM! Brølte jeg fra gresset.
Jeg hadde hatt en dårlig dag, både fått kjeft av lærere, medelever og mormor. Det var meg vs. verden. Mens jeg lå der fikk jeg en skygge over meg. En blond jente med nokså pene øyne, hun holdt en snor med en nøkkel i. Jeg husker følelsen jeg fikk da hun så på meg med en rynket panne. DU ER RAR.
I stedet la hun seg ned ved siden av meg og fikk grønske på den rosa kjolen hun hadde på seg. “Ja..faen ta dem” sa hun og stirret opp på himmelen.
Der og da hadde jeg møtt en av mine bestevenner. Vi var ti og begge nøkkelbarn.
Thea blir stor!
13 mai 2008 1 kommentar
in familieskitt, Princess, Vidvandre Stikkord: familieskitt, Princess, Vidvandre
Thea har bursdag idag.
7 år fyller hun idag.
Og om hun har gjort et stort nummer ut av det? Neida! Siden mamma sa at hun er en prinsesse, har hun sittet på sin rosa (ja knallrosa) trone og kommandert folk rundt i hele dag. Uheldigvis hadde jeg fri idag så jeg måtte pent komme kl 11 bort til mamma og være der helt til kl 18 i kveld.
At en 7 åring har så mange kommandoer er helt utrolig!
En skulle tro at hun ikke var en sånn sjefete dame, men neimen tok jeg feil altså. Lille nazi damen det der! Beklager, jeg brude ikke kalle søsteren min nazi dame det er frekt og slemt, men det er jammen det eneste ordet som faktisk dekker hvordan hun har behandlet mamma og meg i dag, og for å ikke nevne sine gjester!
Men hun var da søt i den sommerlige kjolen sin med rosa blomster på. Tenk min lillesøster har blitt syv år, hun skal begynne i første klasse etter sommeren. Det er rart å tenke på det, de vokser fort de ungene skal jeg si dere!
Når faren din prøver
19 apr 2008 3 kommentarer
Pappa ringte i dag, det ble en pinlig og litt smertefull samtale.
Den samtalen var hard av mange grunner, for det første fordi han ba om unnskyldning for alt han har gjort og sagt, men også fordi han sa jeg hadde rett, jeg hadde såret ham ja, men det hadde hjulpet han til å innse hva han var i ferd med å bli.
Nemlig sin egen far hjemme i Chile.
I Concepcion, bestefar er rar, han er en sint gammel mann, og pappa fortalte meg for første gang hvordan det var å vokse opp med ham som far. For første gang forstår jeg ham bedre.
Endelig ser det ut som vi får et mer normalt forhold til hverandre. Jeg vandrer i riktig retning i hvertfall, krysser alt som kysser kan.
Tramping virker
26 mar 2008 2 kommentarer
in familieskitt, Vidvandre Stikkord: tramp
Jeg må ha sendt ham et rasende blikk, fordi han så ned og mumlet unnskyld, likevel berørte den unnskyldningen meg ikke i det hele tatt. Jeg trampet surt på gulvet og ba ham om å skjerpe seg, at han må slutte å ødelegge Theas liv, mitt liv og mammas liv. Slutte å være så uansvarlig, tulle med rettssaker og alt annet dritt. Han så ikke på meg en gang.
Jeg trampet surt igjen og følte meg som om jeg var en frustrert 6 åring som ikke får hennes vilje.
Han skjerpet seg, han har bedt om unnskyldning, imponerende er det, advoktaten vår holder oss orientert, han er på “rehab” på en fin klinikk som skal få ham i orden igjen som de sier. Om det hjelper er ikke sikkert men det er steg i riktig retning, han er på vei til å klare seg. Påsken vår ble fin og rolig, vi dro på fjellet og stod på ski.
Så på at mamma og ski instruktøren fant tonen, det var merkelig, hadde jeg vært 13 år hadde jeg trampet surt og styrtet tilbake til hytten og sutret hele ferien. Men nå fant jeg ut at hun kunne få det, selv om det ikke er noe seriøst så har mamma godt av det. Hun fortjener at en mann er snill med henne og gir henne bedre selvtillit.
Jeg er i ferd med å bli voksen merker jeg. Men trampingen min blir med meg i et par å fremover, den virker jo. 20åring som tramper for å få viljen sin, det er sjeldent antar jeg.
Tenk på noe annet
16 mar 2008 2 kommentarer
in familieskitt, Intime greier
Jeg har innsett at jeg røyker når jeg er sint, emosjonell, glad eller lykkelig, og idag er jeg en god blanding av alle følelsene, som resultat har jeg klart å røyke opp to hele pakker på 10 røyk. Og siden det er søndag og så sent er alt stengt og røykesugen min blir verre. For å være ærlig så vet jeg at det ligger mer bak, familieshit med andre ord.
Jeg har innsett at faren min har problemer, med seg selv tror jeg, jeg vet ikke hva mer, bare at han lyver mye og ikke helt klarer å kommunisere med noen, ingen eller veldig nært til ingen. Jeg er 20 år og sitter i min egen leilighet og skulle ha vært lykkelig i stedet er hodet mitt hos mamma og Thea jeg har ringt hver time og mamma ber meg tenke på noe annet.
Men det er nettopp det jeg ikke klarer, hver gang noen sier tenk på noe annet så klarer jeg ikke å tenke på noe annet enn akkurat den saken. Æsj det blir ingen søvn i natt, imorgen hadde mamma fått til et møte med pappa og advokaten selv om det er påskeferie.
Hmm jeg må ha en røyk, kanskje S har, jeg tror jeg trenger litt jenteselskap nå.
Når faren din er en drittsekk
14 mar 2008 10 kommentarer
in familieskitt, Vidvandre Stikkord: dritt
Ja jeg sier det rett ut faren min er desverre en drittsekk. Kanskje ikke verdens verste drittsekk men like helt en drittsekk i mine øyne. Akkurat nå har jeg fått vite av mamma at han går for foreldreansvaret for min yngre søster Thea, noe jeg ikke fatter. Han har aldri absolutt aldri brydd seg om hvordan vi hadde det før han ble nærmest tvunget av kommunen til å betale det han skyldte mamma i avgifter og se mer til oss.
Jeg skal ikke en gang gå innpå hvordan han har behandlet mamma, de minnene jeg har er ikke noen gode for å si det sånn. Jeg har aldri skjønt tankegangen hans, og løgnene hans er så idiotiske at ingen har trodd på dem. Og nå har han plutselig kommet frem til at han er egnet som far, jeg mener WHAT???
Jeg har alltid vært for at foreldre som er skilt skal ha rett til å se barna sine og man kan besøke dem etc, vi har besøkt pappa flere ganger, vi har sovet hos ham etc. Men det var nok, vi ville alltid hjem til mamma etter to dager, fordi det var mye tryggere der, vi følte oss bedre hos mamma. Nå er jo jeg mer enn myndig nok til å bo alene og velge selv hvor jeg vil være, men min søster er jo ung og nå er jeg livredd for at han skal ta henne fra mamma og ødelegge hele livet hennes.
Slik det ser ut nå blir det trolig en rettssak fordi mamma nekter plent å la søsteren min bo plent hos ham, hun foretrekker beøskene og helgene etc, og det gjør Thea og. Noe hun har gitt uttrykk for flere ganger, både til meg, mamma, advokatene og gud vet hvem flere. Men likevel kommer de med: Ja men det er jo for barnets eget beste at de får samvær med faren også. Jeg blir sprø, har de lest dokumentene? Har de sett at han stjeler, lyver og slår? Og drikker? Og generelt sett er en drittsekk?? Hvordan kan det være bra for henne å bo med ham?
Jeg er på randen av panikk, i løpet av to timer har hele min fine tilværelse blitt snudd på hodet. Det eneste jeg klarer nå er fokusere på at jeg ikke skal plukke opp telefonen min, ringe og skjelle ut pappa. Kanskje det gjør saken verre, jeg vet ikke, men kanskje han har godt av å få kjeft av datteren?
Siste kommentarer