I dreamed a dream

17 sept 2010 Legg igjen en kommentar

av Fr. Vidvandre in Jævla feminist, kjærlighetens vei, On the move, Princess, Secret life of bees

Du vet de typiske minnene av småjenter som løp rundt i rosa kjoler og lekte prinsesser – som skulle gifte seg med drømmeprinsen, som ofte var en uheldig bestekompis på seks år i nabohuset? Vel jeg var ikke en av dem – hvem Fr. Vidvandre var er vel – eller var det totalt motsatte. Jeg lekte med biler, jeg løp rundt i gjørmen, jeg klatret i trær, jeg lekte krig, min barbiedukke var en action mann figur.

Ala noe sånt:

Jeg hadde en som stod på ski tror jeg, jeg er ikke hundre prosent sikker. Men det var en Actionman. jeg fikk den til jul og var strålende fornøyd i flere måneder etter, en av minne bestevenninner kunne ikke la være å rynke på nesen hver gang jeg hadde den med. Den rynkingen ble en bekreftelse på at jeg absolutt ikke var en jente jente. Jaja.

Mens nabojentene drømte om kjærester i en alder av 7, løp jeg rundt og lekte snøballkrig og sloss med guttene. Å lugge meg hjalp ikke, jeg slo deg igjen.

Så kom ungdomsskolen, og gutter ble raskt noe mer enn en kompis.

Å plutselig innse at din bestekompis er din store kjærlighet i en alder av 13 år – gjør noe med deg. Plutselig var Fr. Vidvandre blitt en knisete. rødmende og flørtende ting. TING ja. Jeg fikk det tilnavnet av min store kjærlighet som plutselig ikke kunne skjønne hva som hadde skjedd med den tøffe jentekompisen hans. (Det gikk imidlertidig opp for han et par år senere, men litt for sent).

Poenget mitt var:

Den drømmen du hadde når du var 5 år – prinsesse eller ei. Den endrer seg drastisk for noen, mens for andre har den alltid vært det samme. Som det å finne drømmeprinsen sin, gifte seg, få unger, og leve lykkelig alle sine dager.

Ei venninne av meg skal gifte seg – i en alder av 21 år.

Jeg var i sjokk når hun sa det, hun er forlovet med sin high school sweetheart. De sa de elsket hverandre etter to måneder, de har vært sammen siden 1 gym. Og nå, NÅ skal de gifte seg. Magen vrenger seg. Giftemål. Ekteskap. Hvem vil spy?

Plutselig sitter venninnegjengen og snakker om bryllupskjoler, utdrikningslag, bryllupsnatten, ekteskapsrådgivning, unger, bleier og listen blir lengre og lengre.

Og jeg innser at jeg har, vel: I dreamed a dream that none of them has dreamed.

Mange bærer på den samme drømmen, finne seg en mann. En mann som kan gi dem hus og hjem og unger.

For all del – jeg kritiserer ikke dem som ønsker dette. Det er det riktige for noen, men for meg, klarer jeg ikke helt å se det. Men er vi ikke litt unge? Knapt fylt 22 år og her er vi, og skal snart ende opp med å gifte oss? Vi har mer enn halve livet vårt fremfor oss – og nå tar det slutt? Ikke slutt på den måten, men det å være ung, leve og oppleve ting.

Ekteskap er en forpliktelse, klarer du ikke å leve opp til den – bør du kanskje ikke gifte deg, eller vente til du er moden nok før du gifter deg.

Men min drøm var:

Bo alene, studere, leve livet, nyte livet, oppleve, reise. Og det er det jeg gjør nå. Likevel får det meg til å begynne å lure på om det er noe i veien med meg når venninner gifter seg, planlegger familie, ser for seg stasjonsvogn, fast jobb og tre unger før det har gått 10 år til. Hvor vil jeg være da?

Fremdeles på fylla, singel og ha uforpliktede forhold? Og vandre videre?

Man klager på at man får unger for sent nå – jeg begynner å merke at folk får unger for tidlig.

Men de klarer seg sikkert – venninnen min og soon to be husband. Lets just hope that life does not kill the dream they dreamed..

og hva skal Fr. Vidvandre i kveld? Nettopp, drikke opp vinen og rocke byn. Why? Cause I am living the dream I dreamed.

(I dreamed a drem – Les Miserables)