Tiny Dancer

Nok en helg er overstått, og enda en fyllekule for Fr. Vidvandre.

Byen er knallbra om kvelden og med ølbriller på, dagen derpå er den derimot en himmelsk og rolig plass å foreta en walk of shame på, det er derimot kun hvis du sniker deg hjem før kl 10 på søndag. Etter det er det fullt liv i byen og du treffer garantert på en eller annen bekjent som du aller helst ikke vil treffe på. Noe som – gjett hva – skjedde idag (riktignok før 10).

S og jeg var ute med vår venninnegjeng, hvor fire av oss er single, og vi kaller oss fantastisk nok; The Fabulous Four. Hele venninnegjengen vår består vel av i hvertfall 10 stk fra barneskole, ungdomsskole og videregående, det er den harde kjernen. Bergen er liten vettu, på et eller annet tidspunkt kjenner alle noen du kjenner og vise versa.

Uansett, vi var 7 stykker ute i går så vi splittet oss, de tre jentene i et forhold og The Fabulous Four, kun fordi vi ikke fikk tak i store nok bord, så vi satt på det ene hjørnet og de tre satt på det andre, ganske greit, vi kunne fremdeles prate og le, og samtidig få fatt i flest gutter på hver vår kant.

Kvelden løper sin gang, S finner seg en kjekk utvekslingsstudent fra Polen og flørter i vei, mens vi andre danser ræven av oss og prøver å fange oppmerksomheten til en guttegjeng. Og bingo, ikke lenge etter kommer en bort og lurer på om de kan slå seg ned. Vi slår oss ned, klarer å få med oss resten av gjengen, og vi blir en stor gjeng som flørter og koser seg.

Fr. Vidvandre får oppmerksomheten fra Jesper, kjekk, høy, mørk og bare nydelige øyne, og ikke minst en knall bra kropp skal de vise seg. Jesper er fra Nordheimsund, søt dialekt og har han. Enden på visa, S stikker med den polske gutten, de to andre finner seg en gutt hver og blir med meg og Jesper på nach. Kjempegjeng. Vi sitter og brøler til Tiny Dancer, og kommenterer hvor kul Elton John er (?).

Etterhvert begynner folk å ture, og Jesper og jeg sitter igjen. I hans leilighet.

Fr. Vidvandre koser seg, og kommer. Men her i det man tror at man skal få lov å legge seg, så kommer det.

Eh..du klokken er snart 8….

Ja? På tide å få i seg litt søvn, litt mer enn det vi har fått

Burde ikke du komme deg hjem?

?? Han sender meg på dør…makan til frekkhet. Vanligvis ville jeg ha gitt han en lærepenge, men der og da ble Fr. Vidvandre sjokkert og tuslet hjem mens det fremdeles var mulig å komme seg hjem usett.

Den gang ei.

Mens jeg røyker opp min siste røyk og sluntrer hjem barebeint, skoene hater meg, hører jeg noen le og så rope:

Fr. Vidvandre?

Oh crap..

Hei! Oppe så tidlig på en søndagsmorgen?

Ian. Iren Ian.

Selvfølgelig må det være han jeg treffer på klokken 8 om morgenen, selvfølgelig er det han som er den tufsen som kan finne på å være oppe så tidlig.Jeg trekker på skuldrene og blåser røyk på han og går videre. Ingen interesse av å snakke med han igjen.Han gir seg ikke og dilter etter

Har du ikke tenkt å snakke med meg nå? Kom igjen da søta

Faen ta deg, jeg vil hjem og sove, ikke snakke med deg.

…Fr. Vidvandre…jeg beklager, jeg har vært en drittsekk, venner?

Venner? Du var  U T R O. Så NEI.

Han stopper, ser på meg med de nydeligste øynene i verden, og jeg hater meg selv fordi jeg vet at jeg liker ham ennå. Faen.

Livet behandler deg bra? Spør han og slår følge med meg hjemover, jeg lar ham gjøre det og.

Oh yes, ble kastet ut, jeg trodde vi skulle sove, men neida HAN skulle sove, jeg måtte pent gå hjem.

Eh..du har en ny en?

Jeg kunne ikke la være å legge merke til tonen hans, bekymret, men samtidig misunnelig.

Nei. Men hvilken rolle spiller det? Du hadde din sjanse, men rotet den bort, sånn er det.

Ah yes.. Sorry about that.

Han følger meg til døren, kommenterer at det er en fin plass å bo, sentralt og rolig, og koselig. Han prøver seg på en klem men jeg avviser ham. Inne ringer jeg S uten å få svar, hun ligger vel og sover av seg rusen med utvekslingsstudenten ennå.Jeg får sove i et par timer og våkner opp til to smser fra Ian.

Hey, sorry about today. Guess I am still a twat in your eyes. Møtes senere? Bare en kopp te? :) Ian

Jeg må innrømme jeg hater meg selv nå. Jeg skal møte han om ikke så lenge, en kopp te. Med Ian er det aldri “bare en kopp te”. Men fremdeles er han den deilige iren. Min ire.

Wish me luck!


Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.