Bleeding Love

Hun gråter, jeg gråter, vi ligger på hver vår side av gulvet inne på soverommet mitt. Så begynner vi sakte men sikkert å le, sminken renner og vi ser jævlige ut, men plutselig går hiksingen over i latter, en sånn hiksing latter. Jeg aner ikke hvem som begynner det bare begynner. Sakte setter jeg meg opp og prøver å få igjen pusten, mens jeg kjenner tårene trille nedover ansiktet, hun setter seg opp og smiler svakt mens hun prøver å gni vekk mascaraen fra kinnene – uten å lykkes.

Jeg lener hodet på sengen og puster dypt inn

- Herregud… er dette mulig?

* Neeei i grunn ikke. fniser hun og dulter meg i siden.

Vi har nettopp hatt verdens største krangel, etter bitre blikk på skolegården, stygge blikk og hvisking og tisking, er det endelig over. We are friends, we are family, ho´s over bro´s.

Å være forelsket i samme gutt når du er 15 er verdens undergang. Virkelig. Feiden vår som hadde vart i 2 uker er over, peace, hvitt flagg, de ligger strødd utover alt.

Hun kom hjem til meg for å hente noen greier, og likevel endte vi opp med å skrike til hverandre og hive bamser, puter og diverse andre greier på hverandre.

Flaks at jeg var alene hjemme, ellers hadde mamma trodd noen holdt på å drepe hverandre der inne. Noe vi nesten gjorde. Jeg traff henne midt i ansiktet med kosbambsen min, og hun slengte puten midt i trynet på meg, så kom tårene, begge sankt sammen og gråt i hvertfall i fem minutter før latteren kom.

Vi setter oss opp, jeg finner sminkefjerner greiene mine og deler med henne. Jeg vil ha en røyk og åpner vinduene og er glad ingen kommer hjem på et par timer – da rekker jeg å lufte. Hun fjerner sminken og ser seg selv i speilet, og sukker – Ærlig talt Fr. Vidvandre hva er det vi har holdt på med?

Jeg trekker på skuldrene og blåser ut røyken, ut vinduet.

- Jeg vet da faen…gutter

- Hah. Gutter! Det er de som er jævlene!

Jeg ler og stumper røyken og begynner å spraye parfyme rundt i rommet. Guttene er jævlene, det er derfor vi har kranglet, vi har begge vært himla forelsket i Stian, trinnets kjekkas, som selvfølgelig har flørtet med begge to.

Vi blir sittende og prate og le, helt til det blir mørkt og hun må hjem, jeg gir henne en klem. Hun drar hjem, trekker på skuldrene i døren og sier

- Ses imorgen! Våg å ha på deg samme genser da!

Så forsvinner hun.

Ukene går vi henger igjen, gjengen vår er hel, vi ler, sladrer, trener fotball sammen, løper rundt på turer, sniker til oss alkohol, blir fulle i bakgården, røyker og kliner med gutter. Ler av dem vi synes er patetiske. Vi er ikke den populære gjengen, vi er den andre gjengen, den som de populære misliker. Men vi har hverandre. Vi er småvoksne ute, hjemme engler, aldri noe galt.

Så en dag mangler hun, hun er ikke på skolen, ingen har hørt noe, men det er vanlig. Vi tenker ikke så mye over det.

Unge som vi er antar vi at hun er syk, men sender meldinger og spør hvor hun er? Ikke noe svar, timene går, så kommer læreren blek inn. Hun stammer frem at alle må være stille. Det er kunst og håndtverks time, at norsklæreren kommer inn betyr som regel bråk, noen har gjort noe igjen.

Folk skotter på henne, stopper halvveis opp. Hun sier ikke noe, folk stirrer.

- Alise.. Hun stopper og ser på oss, på meg.

Hun puster inn igjen.

- Alise er borte.

Ingen registrerer det hun sier. Borte? Hæ?

Politiet kommer inn døren. De ber folk sette seg, vi blir stående, gjengen hennes. Politiet ser medfølende på oss, som om de vet.

- Alise har begått selvmord.

Jeg mister kruset mitt, det knuser i tusen biter, jeg hører noen rope, men det er ikke meg, det er læreren som roper ut en advarsel.

Ingenting ble normalt etter det, klassen fikk oppfølging, folk kom og snakket med oss, med meg, men jeg var ikke der, ikke egentlig. Foreldrene kom, de gråt, vi hadde minnestund, men jeg registrerte det ikke. Tomt var det.

Pulten hennes var tom. Jeg kunne bruke en hel dag bare på å stirre på pulten hennes, og ikke forstå hvorfor den var tom.

Så kom begravelsen.

FUCK YOU sa jeg høyt når jeg så bildet hennes og kisten, mamma knep meg i armen, folk stirret. Jeg overså dem, jeg var sint. Hvem faen er du til å bestemme det? Sa jeg – til kisten. Folk stirret, mamma kjeftet og prøvde samtidig å være medfølende. Moren hennes kom bort, hun sa ingenting, bare gav meg en klem. Og hvisket: Hun tok et feil valg…

Der hun var ble det et tomt hull, gjengen vår var fremdeles oss, men det tok en langt stund før vi klarte oss, i russetiden bare vi alle et sort bind på armen eller sort bånd på russebuksen. Bilen vår hadde et bilde av henne på The Wall of Fame, vi hadde snakket om russetiden, vi skulle ha bil sammen, vi skulle feire. Russetiden kom og gikk, og hun var med oss, alltid smilende.

Poenget er: Vi sørger alle forskjellig, jeg så hvordan folk ble sure da en på Flinkepiker skrev om hvordan hun reagerte på hans beslutning, folk reagerer ulikt. Hvem er du til å dømme den oppførselen? DU har ingen rett til å fortelle andre hvordan de skal sørge eller takle ting, det er ikke DIN jobb å bedømme, DIN jobb er å prøve å forstå eller være støttende, ikke dømmende.


I loved you first

Fr Vidvandre vandrer mye og tenker sjeldent tilbake på ting som er i fortiden – en komplett løgn, men det er fin å leve i illusjonen.

Vi var ute på torsdag, the powerpuff girls, alle i pumps og korte kjoler klar for innta Bergen by og finne oss en eller annen akseptabel fyr å våkne opp med dagen etter

We are singel, here us roar!
Uansett, småfulle og keene på å finne oss noen kjekkaser satte vi oss ned på baren inne på XXXXX, et ganske kult sted og nå som vi er gamle nok er det fantastisk å kunne gå ut uten å risikere å gå på barnerov (les 18 åringer), greit at gutten er eldre, mens dama er yngre, men det er noe med det å finne en fyr som er yngre enn deg som ikke stemmer helt.

Anyway, vi koste oss, drakk, lo og hylte noen ganger, og tiltrakk oss oppmerksomheten til en guttegjeng, som inviterte oss over til deres bord, etter nøye obeservasjon (øl biller på) satte vi oss ned med dem, de ventet på noen kompiser som var på vei. Så vi slo oss ned og snakket med dem, hyggelige folk, S fant seg raskt til rette med han ene, la oss kalle han Frank. Så jeg ble sittende og prate med to andre venninner og en gutt til.

Så kom resten av gjengen deres, 4 kjekkaser, og en til…ja der stod han, en gammel flamme fra mine yngre dager, og han jeg mistetmin hellige jomfrudom til. En eneste jævle tanke stod i hodet mitt Fuckings great….

Han kjente meg ikke igjen med en gang, men jeg visste hvem han var hele veien, men lot som ingenting helt til han plutselig utbryter;

Vent litt, Fr Vidvandre??

Mhm….

Husker du meg ikke??

Ååå jo, vi gikk i klasse sammen i 1 gym! Står til? Evigheter siden sist..

Jo ja, lenge siden sist, du har vokst siden da

One minute here, vokst litt siden sist? Hva er du??

Ehm..thanks…skjer med deg da?

Nei lite, singel, har det gøy og fester – you know lever livet

Ah spennende det.

Etter litt mimring om våre vakre ungdomsminner om klining på skolegården, roting på soverommet og ikke minst sexen vår så fant vi ut at vi skulle danse. Ikke så optimistisk, jeg husket han alt for godt if you catch my flow her. Men fy faen som han tente meg der han danset, skikkelig sexy, ikke i nærheten av en ekling men bare helt rå og herlig.

Enden på visa ble at vi sjanglet oss hjem til han. Pen leilighet som han deler med noen kompiser (som heldigvis ikke var hjemme den natten), han har funnet et par nye triks siden sist jeg havnet med han mellom dynene. Alltid gøy.

Jeg møtte S ved den blå steinen fredag morgen, fremdeles i festantrekkene våre og med en frisyre som skrek sex, men vi tuslet oss hjem, barebeint mens folk glodde stygt på oss. Jeg kan ikke si at jeg var noe særlig skamfull, heller meget fornøyd med nattens omgang og morgenskos.

Hjemme igjen, etter en dusj og deilig røyk, fant jeg mine gamle saker fra videregående, der i dagboken min fra ørten år siden var det tegnet et stort hjerte midt på siden med hans navn i. Blodrød farge rundt. Jeg kunne ikke la være å smile, å være tenåring og forelsket er det hardeste i livet, det er jeg blodsikker på. Men det er fy søren herlig å se tilbake og tenke på hvor lett verden egentlig var, mens man trodde alt var jævlig vanskelig.

En forelskelse kunne være fyrverkeri eller verdens undergang. Han var begge for meg.

Under hjertet hadde jeg skrevet med løkkeskrift:

Jeg tror jeg elsker ham…

Jeg elsket ham ikke, men det gjorde pokkers vondt når det ble slutt, men det er et fint minne. Bergen er en alt for liten by tenker jeg noen ganger. Men den er herlig i mine øyne. Å møte gamle bekjente kan som oftest forbedre minnene dine.

Fyllehistorier og jentekveld

S og jeg har hatt en jentekveld. Mye moro kommer ut av det.

Spesielt ettersom vi har festet mye sammen og dratt hjem med ulike gutter til ulike steder og møtt hverandre i festantrekket dagen derpå og gått på kafe for å diskutere nattens spennende akter. Noen ting glemmer man aldri.

Som fyren som S fant på et utested en gang…hjemme hadde han ikke kondom og løp ut på kjøkkenet, S ble liggende igjen i den tro at han hadde en kondom på kjøkkenet. Neida, han kom tilbake med en brødpose rundt snurrebassen sin! Personlig brøler jeg av latter hver gang den historien kommer, men S synes det er merkelig, han var jo tross alt sjarmerende.

True story.

Selv har jeg opplevd at en fyr tok meg med hjem til han….klar for en runde i sengen som jeg var oppdager jeg at det ligger en jente i sengen. Litt sjokka reiser jeg meg opp og banner, fyren gir meg en klem

Liker du henne? Hun er med på en runde eller to.

EHM….NEI tror ikke det du!

Jeg stakk rimelig fort. No worries, jeg er ikke imot trekanter, jeg foretrekker bare å ha blitt spurt eller advart om det.

Tanker over et glass vin

Å sitte alene i leiligheten og bli småfull på vin er ikke første gangen. Faktisk så er det koselig, levende lys, en dårlig tv3 film på tv og musikk. Når man sitter sånn som dette alene i en liten leilighet begynner man og å lure på om det er noe i veien med en selv, som sitter her alene og drikker, (begynner å bli småbrisen) uten å ha en å lene seg inntil, men hva skal en gjøre?

Jeg nekter å få meg en kjæreste, kun for å ha en.

Men jeg innrømme…at jeg skulle ønske jeg var en av dem. En av dem som har det fantastiske forholdet, en gutt å leie hånd med gjennom byens gater, en gutt å holde på, flørte med, klemme på og vite at han er min, min.


Selvfølgelig vet jeg at forhold alltid ser så bra ut, utenfra, men når man først er inne i det så ser ting helt annerledes ut igjen.

Jeg har invitert S bort, og hun kommer snart, etter jobb,  vi skal drikke vin og bli småfulle og så gå på byn, og se hva som skjer. Det blir nok det samme som på torsdag, vi drikker, danser, flørter og går går hjem alene. Å møte en fyr på fylla er sjeldent en “keeper”. Om en fyr er med meg hjem, eller jeg er med ham, så er det fordi der og da så ville jeg ha nærhet.

Nærhet på et annet nivå enn ellers.

Hva som skjer dagen derpå, når begge våkner opp og ser realiteten i øynene, blir som regel der, i sengen. Det er sjeldent man holder kontakten når man kun har vært ute etter nærhet. Og sex.

Misforstå ikke, jeg elsker det jeg er, om jeg er løs og what ever else, så får det være sånn, jeg trives, men igjen, selv jeg savner noen å lene meg inntil.

Skål…

Prikk prikk prikk

…..

………

…………

Fr. Vidvandre kryper til korset. Livet har vært full av hendelser og opplevelser som absolutt burde ha blitt blogget om, men bloggen har på en måte forsvunnet ut av livet mitt, og nå kommer den inn igjen. Ute av syne, ute av sinnet, tenker jeg vi sier. Men livet er stort sett det samme her, student, regn, evig singel, og fremdeles en like stor flyfille som før.

Hva tiden har blitt brukt til? Studere, fyll og fest, men og til å oppdage en del nye blogger som eksempelvis Walk of Shame! Det er den beste sexbloggen som finnes der ute, kanskje den er bløff, kanskje det er en tulleblogg, men den funker. Sex er jo min greie ikke sant?

I år skal jeg skrive bachelor oppgaven min, Ergo ikke noe sosialt liv dette semesteret, det harde faktumet at man skal drive å skrive  til man blir sprø er noe som gjør røyketranger min enda større. Hva det skal bli og ikke minst hva den skal handle om får tiden vise.

Ferie: Har reist en del med S i år. Vi dro Til Praha, Amsterdam, Munich, Roma og Marbella. Jentetur, og vennskapet vårt er til dels tilbake på det normale nivået – før Thomas med andre ord – Vi har skaffet oss leiligheter i en trang gate inne på Nøstet, det morsomme er at gatene er så trange at man ser rett på personen som sover i rommet overfor deg. Noe S og jeg gjør. Vi har gjort det sånn at vi har sofaen – i mitt tilfelle sengen – rett ved vinduet så vi kan sitte å prate akkurat som om vi delte rom. Veldig praktisk.Men ferien, vi har festet for et helt liv. Fylleangst, p-piller og kondomer (angrepiller som ikke ble brukt, vi er da forsvalige unge piger), Amsterdam er full av merkelige kondomer, morsomme gutter, hasjbutikker og ja sol og  strandliv og shopping.  Vi bodde relativt billig, man finner hostels for en billig penge og til god standard. Anbefales ;)

Fr. Vidvandre  har mye å gjøre, men skal vandre videre ut på kvelden, må finne en å danse med i natt. Som alle andre.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.