Ja faen ta dem ..
Noen dager gjør ikke Fr. Vidvandre på noe fornuftig i det hele tatt.
Idag er en sånn dag, jeg skulle på forelesning, men har endt opp med å gå lange turer gjennom hele byen og i parken. Og tenkerøykt, ja tenkerøyk, Fr. Vidvandre røyker og tenker dype tanker. Å lese til eksamen burde begynnes på ettersom de næremer seg med store skritt, men likevel virker de så langt unna.
Det er jo fremdeles oktober for pokker!
Det blir feil å kaste seg over bøkene nå, det er en november greie, ihvertfall for Fr.Vidvandre Akkurat som julebrusen, den er her alt for tidlig, og ødelegger gleden ved å glede seg til julebrus og gaver. Det blir som en evig påminnelse om at julen er for langt unna til å begynne å glede seg.
Julen ser dyster ut, Thea og mamma skal feire med mammas nye type.. NY TYPE!
I know right?? (det der skal leses med en super ekkel amerikansk aksent)
Jeg blir i grunn overlatt til meg selv, fordi jeg må jobbe. Og pappa er vel ikke helt julemannen dessuten så er han i et annet land et annet sted på kloden når klokken tikker mot midnatt.
En jul alene.
Rart.
Fr. Vidvandre har i grunn vokst opp med å være alene, komme hjem alene med nøkkelen rundt halsen mens moren jobbet overtid. Komme hjem lage middag for å så prøve å gjøre lekser og hente Thea hos en mormor som var tydeligvi mer glad i henne enn meg.
Nøkkelbarn. Det var det jeg ble kalt. Ettersom jeg hadde nøkkelen rundt halsen i en snor.
Den ene dagen jeg mistet nøkkelen min satt jeg utenfor huset og drømte om at en dag skal jeg ha mitt eget sted og gjør akkurat hva faen jeg vil. Jeg husker det var da jeg begynte å banne skikkelig. Det var det øyeblikket mens jeg lå i gresset og stirret opp på den blå himmelen at jeg skulle gjøre det jeg ville. Jeg skulle bli et av de problem barna. Ikke mot mamma, jeg var snill med henne og Thea.
Men resten av verden. JA FAEN TA DEM! Brølte jeg fra gresset.
Jeg hadde hatt en dårlig dag, både fått kjeft av lærere, medelever og mormor. Det var meg vs. verden. Mens jeg lå der fikk jeg en skygge over meg. En blond jente med nokså pene øyne, hun holdt en snor med en nøkkel i. Jeg husker følelsen jeg fikk da hun så på meg med en rynket panne. DU ER RAR.
I stedet la hun seg ned ved siden av meg og fikk grønske på den rosa kjolen hun hadde på seg. “Ja..faen ta dem” sa hun og stirret opp på himmelen.
Der og da hadde jeg møtt en av mine bestevenner. Vi var ti og begge nøkkelbarn.
forbanna irriterende at barn skal måtte komme hjem til et tomt hus og være nøkkelbarn! Men iblant er det bare ikke til å unngå, man MÅ jobbe for å få penger inn og da går det ikke alltid hånd i hånd med når skolene slutter osv…samfunnet er ikke lagt opp til at man skal kunne få noe tid sammen med ungene sine, man skal bare jobbe rævva av seg for å kunne bo seg ihjel virker det som. Men utrolig flott at det plutselig dukket opp en venn da du kanskje trengte det mest, var nesten litt eventyraktig og fint
Det må vel være noen du kan være sammen med vel, noen venner? Andre i familien din?
Trist at du må være alene i jula da
Jeg tror nok at om mamma hadde hatt valget så hadde hun vært hjemme og ventet på oss når vi kom hjem. Men det er sant det du sier, det er dumt når barn kommer hjem til et tomt hus.
Ja, jeg møtte henne tilfeldigvis for noen dsger siden. Vi har ikke sett hverandre siden vi var 13 eller noe, ettersom familien hennes flyttet. Fr. Vidvandre mimrer
Ang. Julen nei mamma og thea skal besøke typen sin familie, jeg er er invitert men jeg er ikke helt klar for en ny mann i mammas liv. Men kanskje jeg endrer oppfatning frem til jul.
Har en del venner som skal samles så det blir vel der julen feires i år
Jeg er så heldig at jeg er hjemme på formiddagen annenhver uke og når jeg ikke er det så kommer størstemann bort til jobben min og venter der, så vi er ganske heldige sånn sett
Størstemann kan uansett ikke komme hjem til tomt hus pga at han har autisme og reagerer litt forskjellig på det å være alene.
Men det er bra du har venner du kan feire sammen med da, kan jo være kjempekoselig å feire med de også 
Mamma fikk seg også ny type tidlig i sommer. Jeg var vel heller ikke akkurat klar for at mamma skulle få seg ny type, det kom vel litt boms på meg siden jeg ikke visste at ho var på jakt etter en ny mann. Så jeg tok vel ikke imot han med åpne armer for å si det mildt hehe Men poenget er at idag er vi gode venner, så man kan forandre oppfatning ganske fort ja