Savn

I dag er  det faktisk en måned siden jeg så Christian sist, nei mer  enn en måned. Og jeg holder på å gå på veggene, jeg blir sprø, jeg har aldri og da mener jeg aldri savnet en gutt så mye som nå.

På den ene siden skremmer dette vettet av meg, jeg er den typen jente som flørter med gutter, har det gøy, og har en del one night stands, jeg er ikke en hore eller lett på tråden som enkelte oppfatter meg som. Jeg gjør det jeg føler for, når jeg føler det. Om det betyr sex så er det kun sex og ikke noe mer enn det. Jeg er såpass fri at jeg styrer mitt liv etter følelsene mine og ikke etter hva andre måtte tenke.

Jeg vet at S og andre venninner mener jeg burde roe meg ned og ikke ødelegge ryktet mitt etc. Og jeg vet de mener det godt, hadde moren min visst hvordan jeg er egentlig, så tror jeg hun hadde blitt skuffet, og det er derfor jeg ikke har fortalt henne alt om mitt liv. Jeg klarer ikke å se skuffelsen i henne, kanskje fordi hun allerede har møtt mye skuffelser på veien?

Så vidt jeg har fått høre, så syns ikke folk rundt meg at jeg er lett på tråden, kun at jeg er en av de få som ser på livet som det, det er. En, en gangs opplevelse og lever etter det.

Så jeg har vært med en del gutter, jeg teller ikke, jeg ser på hver “ting” som en opplevelse, selvfølgelig suger det hardt å bli dumpet og det sårer, men når jeg kommer over det så er det ikke mer enn en opplevelse for min del. Ikke før nå.

Og nå bli jeg sprø, vi skypet i går kveld, han er på kreta med guttegjengen sin og koser seg, men da vi la på klarte jeg ikke å holde tårene igjen. Og det SKREMMER meg! Når man plutselig blir veldig emosjonell uten å ha vært det overfor en gutt før, er det skremmende, jeg har begynt å se langt frem i tid, og det har jeg aldri tillatt meg før. Fordi FR.VIDVANDRE VANDRER VIDERE.

Det har hun alltid gjort.

Jeg er redd for at dette skal ta slutt og at jeg håpte for mye, og derfor kommer jeg til å bli like såret som moren min, og det har jeg ingen planer om.

Savn kan være en fin ting fordi man merker at man bryr seg, men nå, nå skremmer det meg.

Ikke spør hvor mange røykpakker jeg har røykt denne måneden for å si det sånn!

~ av Fr. Vidvandre den august 1, 2009.