He´s back
Jeg har nevnt før at jeg er elendig i forhold. Jeg har hatt et forhold som var seriøst, og da mener jeg veldig seriøst. Vi var sammen en stund, en måned omtrent og alt var fryd og gammen. Vi tok en liten pause fra hverandre i to uker før vi ble sammen igjen.
Jeg var virkelig glad i ham, men kom meg på et vis videre da det ble slutt på ordentlig. Det var hardt for meg og ikke bare ham. Jeg led virkelig, hadde en lang kjærlighetssorg og alt. Han flyttet til Oslo og gikk på videregående der, jeg levde livet mitt her og klarte å glemme ham.
Jeg gjorde virkelig det. Det var lettere å gå videre uten at jeg måtte støte på ham hver eneste dag.
Men i går.
Ian og jeg var på en burdagsfest til en god venn av oss, festen var ganske bra den, vi ble kjent med en god del andre og hygget oss. Helt plutselig dukket han opp, han stod der rett foran meg, jeg blunket. Han hadde forandret seg så mye at jeg ikke kjente ham igjen med en gang. Han smilte det vanlige smilet sitt og kjente hjertet mitt banke fortere.
Dette skjer ikke! Du er glad i Ian!
Han gav meg en klem og spurte hvordan det stod til, jeg smilte tilbake og fikk Ian bort til oss litt kvikt. Da han så Ian og skjønte at han var min type, ble han ikke blid, han nikket og sa han måtte hente noe. Han snakket kun til meg når jeg var alene.
Ian kunne ikke å unngå å legge merke til at noe var litt anspent mellom meg og han (tufsen av en eks).
Jeg gjetter han var den første store lovegutten din?
Hvordan vet du sånne ting?
Jeg er synsk..
Ah. vel jo han var vel det, men han tror visst at han kan komme tilbake og ja..
Ta deg med storm tilbake?
Mhm noe sånt ja…
Vel, du er da en pen jente så hvorfor ikke? Synd du er min da.
Akkurat der kunne jeg ikke la være å smile og klemme ham godt. Jeg er forelsket i Ian, men jeg merket at han xen min på en måte likevel hadde en slags “makt” eller grep rundt meg. Kanskje det er på grunn av måten vi gjorde det slutt på.
Likevel så likte jeg det ikke. Fant en fin tekst hos en annen blogger som beskriver det spesielle grepet andre mennesker har hos oss noen ganger. Les denne.

Tenk om man bare kunne slippe unna slike “spøkelser” fra fortiden, det hadde vært fint.
tenk om! *ønsketenkning***