Fr. Vidvandre on the move
Det er merkelig å flytte for seg selv, jeg har altså flyttet for meg selv, i en pen liten leilighet, jeg studerer deltid nå og jobber ved siden av. Det har fungert utmerket siden før jul, så jeg har ingen sorte skyer fremover. Leiligheten min ligger nokså sentralt, så jeg slipper alt stresset med å stå og vente på bussen i møkkaværet.
S min geniale nabo er helt nydelig, hun er chilensk utrolig nok hun og, jeg er vel chilensk mer eller mindre, selv om faren min er født her, og har bolivianske røtter. Uansett hun er genial, vi ser begge på gossip girl og det er grunnen til at jeg kaller henne S.
Å flytte inn var merkelig, jeg elsker leiligheten min, den har et kjøkken med vindu ned mot sentrum, et stort soverom, et fint bad, ikke alt for lite men heller ikke alt for stort, en pen stue som rommer mer enn nok venner, og et ekstra rom som kan brukes til mye rart.
Å pakke føltes annerledes den gangen, det føltes som om jeg pakket ned hele livet mitt og det gjorde jeg bokstavelig talt. Så mange esker og atter esker! Det tok oss hele helgen å flytte, men det var absolutt verdt det hele. Da mamma og lillesøsteren min (Thea) dro var stillheten det som slo meg mest, i et par minutter savnet jeg dem og bråket deres, men så gikk det plutselig over og jeg følte meg så fri.
Jeg satte musikken på full guffe og danset og løp rundt, jeg koste meg skikkelig, man får et skikkelig kick av å være alene plutselig. Samme kveld ble det innflyttings fest hos meg, en så gøy kveld er det lenge siden jeg har opplevd.
Det er så deilig å bo for seg selv, en kan gjøre akkurat det man vil og ha det slik man vil… Man bestemmer helt selv
Ser nå bare fram til vi skal flytte inn i huset vi har kjøpt jeg da 
det er så deilig, jeg er veldig glad i familien min, men det er helt vidunderlig å bo alene. Tror jeg skal bo alene i hvertfall et par år før jeg flytter inn med noen hehehe, lykke til med flyttingen til det nye huset. Velkommen til min blogg skal du være
Takk for det
Håper ikke det gjør noe om jeg kommenterte for det om jeg ikke kjenner deg, kjente meg bare litt igjen fra da jeg flyttet for meg selv og kunne være min egen sjef 
hehe Det er nok kjekt å nyte det litt før man flytter sammen med noen ja.
Det gjør ingen ting at du ikke kjenner meg
det er bare å kommentere, så lenge du ikke fornærmer noen =P er du velkommen 
Mhm har store planer om å nyte det fullt ut, samtidig som det er litt rart å bestemme helt selv.
Ok, skal prøve å være snill da
hihi La deg til på bloggen vår jeg, synes det var interressant og moro å lese på bloggen din 
tusen takk
skal ta å sjekke ut deres blogg også 
Ååååh som jeg savner det å flytte for seg selv første gangen! Det er virkelig en utrolig opplevelse, og du beskriver den så godt at jeg nesten gjenopplevde min egen opplevelse fra mange år tilbake..
Spesielt den merkelige tomheten og stillheten som er etter at familien som har hjulpet til med flytting, har dratt. Rart, hva? Helt stille, bare du og tingene dine, -plutselig står du på egne ben..
Legger det til i lista mi jeg å¨, denne bloggen må jeg følge med på!
Sant det er merkelig? Men på en god måte, jeg liker det å stå på egne ben, men å betale regninger blir jeg ikke vant til betaler alltid en dag senere.