Kåt, våken og gretten

Ja, jeg er drittlei no!

Hva er det med gutter og menn generelt? Er de utstyrt med et sexgen som automatisk gjør dem trøtte om kvelden når vi (les fr. vidvandre) er mer klar for en omgang mellom dynene? Hvorfor skal menn og kvinner være så sykt ulike? Fr. Vidvandre er irritert, hun vil ha sex, får ikke sove ordentlig når man er kåt. JA jeg kan ta saken i egne hender, men problemet er at nødløsningen min mr Bunny er hjemme og ikke her hos Christian.

Jeg kunne alltids bruke fingrene men jeg er ikke så godt trent på akkurat å kun bruke fingrene, jeg er liksom vant med å bruke litt andre hjelpemidler…

Og jeg er kåt NÅ. Ikke senere, ikke i morgen tidlig. NÅ.

Fy jeg er irritert, spesielt siden han liksom begynte å kose med meg og si at vi skulle kose oss litt etter filmen og så sovner han!

Fr. Vidvandre er veldig egoistisk

Det føles ut som om noen har stått og viftet med snop foran ansiktet ditt og kun latt deg lukte på det deilige sukkeret for å så fjerne det og si at man ikke får noe.

IRRITERENDES.

Det er nå man ønsker man har flere pakker røyk og kan røyke vekk frustrasjonen, satan jeg vil ha røyk…Kanskje noen er villig til å dele med meg der ute?

Sommer

Christian lå i sengen og strakk seg mens jeg lakkerte tå neglene mine, de ble knallrosa forresten, har aldri hatt knallrosa tånegler før så det var en helt ny opplevelse.

Men uansett, nå er det ferie for Fr. Vidvandre og, utrolig nok ingen reise i år ettersom hun har blitt rammet av finanskrisen. Men hun overlever alltid, blir heller en shoppingtur til Oslo, London og København. Ingen reise sa jeg? Fr. Vidvandre mener at en reise er mer en sydentur ikke en eller to dager i en annen by, men litt reising innebærer det ja.

Å være jente

Jeg merker jeg er sykt humørsyk for tiden og jeg skjønner ikke hvorfor i grunn, ja jeg har nettopp hatt mensen. Men likevel, kanskje det er fordi Christian og jeg ikke har hatt sex på en stund? Ok et par dager, men jeg er lei av å bli avvist fordi han er trøtt. Men jeg skjønner jo det, han har eksamner frem til langt ute i juni. Han må lese, men likevel faen, jeg er humørsyk og lar det gå utover han, urettferidg ja. Og jeg er meget klar over det selv.

Satan det suger å være jente enkelte ganger

Når feministen skal suge en kar

Den jævla feministen har kapitulert, Fr. Vidvandre har nevnt før at hun har sagt til en fyr at hun ikke har tentk å suge han. Ja av den enkle grunn at det er tissen hans, og det er der pisset kommer ut i fra. Ikke så fabelaktig måte å forklare det på, men den fungerer. Men nå har hun alstå skiftet mening.

Å suge en gutt er ikke helt som forventet. Kanskje man bare har mentale sperringer for dette? Men poenget er at det ikke var som forventet, ikke dårlig, men fremdeles ikke like fantastisk som enkelte pornostjerner vil ha det til.

Men det går, til guttens store fornøyelse, man gir og man får og tar hvis jeg ikke bommer helt her.

Det som for øvrig ikke er helt fantastisk.. er å få sæden i munnen, første gang det skjedde hostet jeg og harket litt. ( Pinlig? neida du skulle ha sett hans reaksjon.. han brøt ut i latter, men det tar vi en annen gang)

Jeg skal ikke klage på smaken det var helt ok. Men bare den følelsen av å få noe sprutet inn i halsen var ikke bra.

Blir man overhodet vant til det? Klarer man å svelge det? Eller blir det bare til at man smiler og så lister seg på badet og brekker seg og håper at han ikke hører det?

Help? Råd?

Eksamen er noe herk når solen skinner og dating er skremmende

Jeg burde lese. Jeg har mer enn 2000 sider og det er ikke i alle fagene mine en gang! Mai nærmer seg, jeg kan faktisk skimte 1 mai snart og det skremmer vettet av meg. Jeg har så mye pensum å komme gjennom og jeg klarer rett og slett ikke å konsenterere meg fullt for det jeg ska, nei MÅ gjøre.

Christian gliser og spiser is selv om det faktisk er kaldt ute, han står ute og demonstrerer nøye at han ja han spiser is. Dust. Kaldt ute, selv om solen skinner. April er en lure måned, man tror det er varmt, løper hjem og skifter til sommerklær og vips er solen borte det blåser, litt regn og det er pokkers kaldt. Men han står ute og spiser is med solen i ansiktet. Bare vent med en gang jeg kommer ut der kommer det til å begynne å regne.

Nei, jeg holder på med ham ennå. Vi er på date stadiet, ennå.. og jeg blir rett og slett gal. En grunn; jeg er ikke vant til å date så lenge. enten funker det ikke eller så blir man sammen ganske fort. Fr. Vidvandre har faktisk ingen date erfaring i det hele tatt. I hvertfall ikke en som har vart så lenge som nå, jeg har til og med mistet tellingen over hvor mange dater vi har hatt!

S og jeg er faktisk på talefot igjen, det har vært en utrolig deilig opplevelse, jeg har savnet henne. Hun er fremdeles sammen med fyren men har begynt å oppdage at han har alt for mye kontroll over livet henne, så nå har hun flyttet tilbake til sin leilighet under meg! hun bodde hos han uten å betale leie en periode. Og er nå mer bestemt på at hun trenger sine venner.

Ian henger her og nå. Og det virker om han bare gjør det for å irritere meg eller gjøre meg usikker, men hadde han vært smart så hadde han skjønt at jeg er ikke usikker når jeg er med Christian. kun når jeg er alene med alle tankene.

Jeg håper jeg får han ut av hodet mitt, han skal ikke være der. ikke nå eller i fremtiden. Han ødela for oss og for seg selv.

Likevel røykesugen min leder som bare pokker den, jeg aner ikke hvor mange jeg har røykt i det siste men i dag har jeg faktisk klart å holde meg til 4!! og klokken er ikke mer enn to

If I dont say this now I will surley break

Klokken er ikke mer enn kvart over 23 på en fredags kveld, til tross for dette ligger jeg her i sengen min med en fyr ved siden av meg som sover nokså tungt. Christian heter han, vi møttes i begynnelsen av året rundt fadderuken for de nye studentene. Han har ikke helt vært verken venn eller en jeg har hatt noe godt øye med får inntil nylig, altså rundt februar vil det si.

Vi har bare vært felles bekjente, og midt oppi alt dramaet mitt med Ian, som jeg merker fremdeles har et eller annet grep over meg og S som fremdeles er sammen med idioten Thomas har jeg egentlig ikke hatt tid til gutter. Dvs. kjæreste-aktige-gutter.

Jeg har fremdeles fått meg noe som de pent sier det, en jente har sine nødvendigheter hun og.

Ikke minst siden min friends-with-benefits-ting ikke ble noe mer enn friends with benefits har jeg ikke tenkt på kjæreste temaet noe særlig. Ikke før nå. Ikke før han søte snille Christian ligger her i sengen min og sover tungt. Noen gutter er virkelige engler når de sover, og djevler når de er våkne.

Ian var en sånn.

Men nok om IAN!!!

Christian er nydelig, blond med blå øyne, en sånn blå farge som er sterk og man egentlig kan drukne i, på en god måte. Vi har gått ut et par ganger, tenk, jeg har faktisk vært på date og ikke bare hatt one night stands. Han er ikke en gedigen Ringenes Herre fan som meg, men har sett filmene og synes de er bra. Mer enn nok for å bli akseptert hos meg. Ikke har han noe imot min enorme røyketrang, ikke ennå i hvertfall.

MEN, det som bekymrer meg i det jeg stirrer ned på engelen som sover ved siden av meg er, Ian. Da jeg møtte han, merket jeg at jeg kjente det bestemte, irriterende, sårende men likevel velkjente og etterlengtede stikket i brystet. Jeg vil komme meg videre og trodde jeg hadde det. Fr. Vidvandre er ment for å vandre.

Jeg har one night stands, røyker verre enn alle andre, drikker som fy og driter i folk som er idioter mot meg. Jeg er rett og slett en rappkjefta drittunge til tider. Jeg liker IKKE å bli avhengig av en annen, men jeg liker å bli forelsket. Jeg liker følelsen av å se en jeg liker, jeg elsker det bestemte stikket i brystet når man ser noen man er glad i, jeg elsker å våkne opp ved siden av en jeg faktisk bryr meg om, og ikke en eller annen tufs som kaller meg femenist fordi jeg ikke vil suge kuken hans.

Er jeg rede til å vandre videre til en annen? Uten å såre han fordi tufsen med dialekten har fremdeles et grep rundt meg?

At en gutt kan forandre en jente mye skremmer meg, men jeg har og lært at det å forandre seg pga en man er glad i en type, er ikke det verste. Ofte blir man faktisk bedre som person. Små ting man endrer ved seg selv.

Noen ganger lurer jeg på om det folk sier om meg og til meg er sant, jeg ødelegger livet mitt ved å leve slik som jeg gjør.

1. one night stands

2. fester mye

3. røyker som en pipe

Det er ikke slik at jeg har tenkt å holde på denne måten hele livet fremover, men jeg er student og lever student livet fullt ut. Er det så innmari gale? Jeg skjønner jeg skader meg selv, gir meg selv et litt dårlig rykte noen ganger, men jeg VET dette. Jeg er veldig klar over hva jeg holder på med, det er bevisste valg, jeg unnskylder ikke det jeg driver med. Så ja? Hva da?

tilbake til Christian, jeg har ikke akkurat holdt på med ham lenge, ikke at jeg er kjent for å holde på gutter lenge. Men jeg føler meg trygg med ham, trygghet som ikke var der med Ian, som ikke har vært der med andre jeg har holdt på med, lenge eller kort. Jeg kan utrolig nok tenke meg noe mer fremover med den sovende engelen min. Og det SKREMMER meg.

Sannheten om Fr. Vidvandre er at hun aldri egentlig har kjent trygghet hos noen, ikke gutter/menn som hun har holdt på med, og one night stands er kanskje grunnen til at hun ikke klarer forhold?

“There now, steady love, so few come and don’t go
Will you won’t you, be the one I’ll always know”

Oh, oh
Be my baby
Ohhhhh
Oh, oh
Be my baby
I’ll look after you

(The Fray)

selvsikker dust

Det regner, han går fra meg, jeg blir våt men likevel blir jeg stående der. Jeg har lyst på en røyk, det regner, jeg kjenner dråpenene nå nakken min og trille seg sakte nedover ryggen min. Ian. Han vet han har grepet på meg. Han vet at jeg fremdeles ikke er helt over ham.

Han slentrer sin vei, den selvsikre dusten. Selv om det egentlig er jeg som er dusten. Jeg som fremdeles ikke er helt over han, jeg som blir stående og se etter han mens jeg blir våt. Jeg burde løpe til HF på forelesning, men jeg blir stående.

Jeg burde ikke bli stående her, men jeg klarer ikke å rikke meg av flekken.

Helt ærlig

Jeg skal være helt ærlig.

Noen ganger så glemmer jeg at jeg har en blogg.

…..

der jeg sa det høyt.

Jeg har fundert på om jeg skal utlevere meg helt i bloggen noen ganger, ikke med bilde, men tanker, tanker som mange tenker men ingen sier høyt. Men så begynner jeg å tenke igjen, hvilke tanker er det i grunn? Det kan jo være en hvilken som helst tanke?

eksempelvis.

Fr.Vidvandrre trodde hun var lesbisk i en periode

helt sant

Ok, men dette var i ungdomskolen, av en eller annen grunn likte jeg å se på jenter og pupper. Er det naturlig? Jeg vet jo idag at jeg er hundre prosent gal etter gutter – guttagal det er meg.

Fr. Vidvandre merket at en del jenter faktisk er avhengige av sex, men på en non creapy way.

Her lurte jeg og lenge på om hva som foregikk av meg ettersom jeg var kåt veldig mange timer i strekk, og følte man ikke kunne få nok av sex. Note to my self –> ja man kan få nok av sex, kroppen sier stopp

Fr. Vidvandre har kommet over Ian men ikke det faktum at han var utro

Det jeg fremdeles tenker er; hva var så galt med meg? Var jeg så dårlig til et forhold at ting gikk rett til helvete? Jeg er meg, og jeg prøvde å legge demper på meg og min strålende personlighet, men hva var så jævlig galt med meg at han måtte finne seg en annen? Fortjener jeg å bli så såret?

Nå føler jeg at jeg har vært ærlig nok i grunn, i hvertfall for en natt.

En ting til:

Jeg liker å omtale meg selv i tredje person, ikke der ute, men her inne, da klarer jeg å holde avstand, føle meg litt tryggere sånn sett.

Fr.Vidvandre i andres øyne

Eksamens tiden men er vel og overstått. Og fremdeles er det mange eksamens fester som gjenstår, om budsjettet mitt er enig med meg gjenstår å se. Men Fr. Vidvandre har ikke tenkt å gå glipp av en eneste en. Mine medstudenter fester omtrent like mye, om ikke mer enn meg. Likevel er det meg, folk ser ut til å mislike.

Jeg har en stor vennegjeng, med folk i alle fakulteter, som igjen har sin venngegjeng der. Så jeg er ute hver eneste helg med et par unntak i eksamens tiden. Eksamens tiden er til å lese og stresse gjennom hele pensumet som man ikke kommer gjennom i løpet av semesteret. Noen bartendere kjenner meg fordi jeg pleier å feste der, andre fordi de er sammen med en jeg kjenner og noen få er noen jeg har rotet med og senere funnet ut at de er bartendere. Men hei, jeg kommer inn på enkelte steder fordi jeg kjenenr bartenderen. Man utnytter de kontaktene man har.

Men jeg snakket om at folk misliker meg.  Det hele utspilte seg på et vors (noe som utviklet seg til å bli en flott – fantastisk kveld på byn med et herlig nach senere), jeg var med en del venninner fra mitt studie opp på en fakultets fest for BI og noen fra Høgskolen, økonomi studenter hele gjengen. Ganske underholdende blanding om jeg må si det selv, økonomi og historie og kunst og retorikk.

Der møtte jeg en jente, ganske pen og hyggelig jente, med en helt herlig kjole! Vi satt tilfeldigvis ved siden av hverandre og drakk, (jeg, øl, hun hvitvin). Etterhvert som folk ble mer og mer fulle og høylytte kom vi i snakk, en gjeng av oss. Hun begynte å komme innpå at hun ikke fester mye, for all del, folk er forskjellige, noen elsker å feste, andre liker å ta det med ro.

Det gikk greit helt til vi kom inn på meg. Som kjent Fr.Vidvandre er singel, har one nights stands (en del), røyker og klarer ennå ikke å slutte helt, drikker for mye, og er ikke så flau over ting som hun kanskje burde. Jeg svarte ærlig at jeg liker å feste, har ingen problemer med folk som tar det med ro, jeg nøt de helgene jeg ikke var ute i eksamens perioden, og at jeg er singel men har ingen hindringer for one night stands. Jeg brølte ikke alt ut i den rekkefølgen men det kom frem iløpet av vorset, i samtaler med andre jenter og.

Hun fikk problemer med meg på et tidspunkt og begynte å belære meg om at jeg søren meg ikke kunne holde på sånn som jeg gjør, fordi det er uansvarlig, det er ikke fint for en ung kvinne å oppføre seg som jeg gjør og mye annet. At de andre jentene fniste og lo med meg over at jeg er så sjokkerende lot til å hisse henne opp et stykke. Til slutt reiste hun seg med hvitvinen og sa klart at jeg ikke var en jente hun ville stifte bekjentskap med, på noen som helst måte. Dermed satt jeg igjen og lurte på hva i all verden jeg har gjort galt.

Passer jeg ikke inn i hennes økonomiske verden? Ødelegger jeg hennes rykte ved å sitte ved siden av henne eller ved å bli venn?

Det får meg til å lure på hvordan andre ser meg. Hvordan er Fr. Vidvandre i andres øyne?

En lett på tråden jente, med store problemer? En jente som ikke har noen hemninger?

Men samtidig tenker jeg:

Faen heller. Jeg er UNG, jeg lever mitt liv nå, ting jeg vil angre på har jeg opplevd og kommer til å oppleve det senere. Man er ung en gang i livet, skal jeg la meg stoppe av hva andre synes? Hva andre tenker om meg? Kanskje de misliker meg, fordi jeg lever ut mine drømmer, mine minste lyster lever jeg ut. Er det galt? Min mor lærte meg rett fra galt, jeg har sett mye dritt i mitt liv, men mine valg er fortsatt MINE valg. Skylder de på min mor for en dårlig oppdragelse? Alt jeg gjør kan ikke berøre henne? Jeg er 20, hva hun mener lytter jeg på, men til slutt gjør jeg det JEG vil.

Det er en ny side å se seg selv slik andre ser en. Men jeg velger å se vekk fra det, jeg liker meg selv og hvordan jeg er. Drit i andre syn og tanker sier vennene mine, og det er det jeg gjør nå. Driter i alt hun tenker om meg. Men om dere har noen store meninger om meg, er det bare å brøle det ut i kommentarfeltet. Fr. Vidvandre tar det ikke personlig. Ikke egentlig.

Ut å feire feire og feire

Nå har jeg ikke skrevet på en stund, grunn: Eksamensherk.

alle studentene er i samme situasjon som Fr. Vidvandre, masse eksamener og masse pensum og masse fester og masse single og masse stress.

Mitt friends with benefits greie er fremdeles det det er, en friends with benefits ting. Vi klarer ikke å bestemme oss og fortiden fungerer det, ikke det at jeg for evig og alltid har tenkt å ha et slikt forhold, men jeg er student, jeg fortjener å leve litt, uten forpliktelser. Men at jeg flørter med andre og han flørter med jenter går fint, så lenge han ikke gjør det rett foran meg.

Mitt vennskap med S virker som det er lagt på is, hun unngår meg fullt ut, ingen kontakt what so ever, så jeg har bestemt meg for å la det være, for nå, konse på eksamen og fester og andre ting, la henne savne meg og, jeg mener hun må savne meg og av og til! Kanskje hun får tid til å tenke og? Jeg trenger i hvertfall en pause fra litt av det dramaet som foregår her.

I kveld blir det full fres, nemlig bar to bar runde, dette blir kult, vi starter på vors nå om en liten halv time, så første stopp blir vel Hectors, og så Studenten etter det herjer vi byen, grunn? Vi har nettopp levert inn oppgaver som må være inne før eksamen neste uke, så vi skal feire feire feire! Kanskje du ser meg?