Vi har fått en DAME som nabo..

Jeg har fått meg en ny nabo. Oh yes, hun bor i første etasje i vår allerede kule “blokk”, S kom løpende opp til meg og nærmest vrælte ut: “ME har fått NY NABO!!!” Akkurat i det jeg innhalerte Malboro røyken, (røykekrigen har pause i sommer), det endte med at jeg satte den midt i halsen, det svidde, det brant, jeg hostet, tårene rant og jeg fikk hvest frem: VVVVirkelig?? MANN??

Utrolig nok sukket hun dramatisk og slengte seg ned på sofaen min, uten å ta hensyn til at jeg nesten var blitt kvalt av røyken.

Nei… en dame….

DAME. Det var det hun sa, en dame….

Vi har kun hatt studenter her, studenter som liker en fest, studenter som ikke har imot høy musikk, studenter som takler ravende fulle andre studenter midt på natten, studenter rett og slett. Men nå har vi altså fått en dame som nabo. I første etasje.

Det er bekymringsfullt.

Tenk om hun ikke liker oss? Tenkt om hun er en sånn nonne type som ikke tåler fest, røyk eller for guds skyld sex? (dvs lyder).

Vi har spionert på henne i hele dag, sittet i terrasen min og røykt og kikket ned på resten av flytte lasset hennes som kom. Hun har mange ting skal jeg si dere! Vi så etter nonne klær men fant dem ikke, kanskje det er håp for oss?

Tilbake til mitt liv

Jeg har bestemt meg for å komme over ham, han er virkelig ikke verdt alt, ikke alle tankene mine, min glede over å se ham, min kjærlighet. Ingenting.

Så jeg går tilbake til mitt vante liv.

Røyken, one night stands, nye singel livet, ha det morsomt og lære en ny lekse hver dag.

Om jeg skal være helt ærlig er det en lettelse. Jeg ikke så god i forhold, det er ukjent terreng for meg. Når det hele spilles på mine premisser liker jeg meg best. Kanskje jeg er egoisitisk, kanskje ikke.

Men det er likefullt meg, Fr. Vidvandre.

Jeg tror faktisk på at jeg vil finne en som er rett for meg. Men kanskje ikke ennå, jeg er fremdeles ung, 20 år. Om livet er kort spiller det ingen rolle, så lenge jeg er lykkelig spiller det ingen rolle.

Ian var en fin type, helt til han ødelagte alt.

Som Gloria sier: I´ll survive

Utroskap

Hun er en av de jentene som har vært etter Ian i evigheter selv før jeg ble sammen med ham, det er sikkert derfor det sårer så utrolig dypt at det var hun som åpnet døren hos ham. Tingen er, Ian var utro, ikke hele veien men så godt som. Og ja det var jeg som fant dem.

Herlig ikke sant?

Jeg har aldri vært en fan av utroskap, så langt har jeg heller aldri vært utro mot dem jeg har vært sammen med.

Ikke det at jeg ikke vil være utro, men jeg mener at man ikke kan si jeg skal ALDRI ALDRI være utro, for tenk om man finner seg selv i den situasjonen en vakker dag?

Men dette sårer like mye, og det verste var at Ian mente at det var min feil. Fordi jeg har vært mye ute med venner i det siste.

Jævla idiot.

Jeg har møtt igjen en god del venner i sommer, alle kommer hjem nå. Og jeg har vært mye med ham, forsikret meg om at han kan bli med, sagt nei til en del venninner fordi jeg lovde å være med ham.

Det merkelige er at jeg vil ha ham tilbake, selv om det var han som var utro, selv om vi sa rettere sagt skrek mye til hverandre den dagen. Jeg liker ikke å innse at han er borte, han er borte og kommer ikke tilbake.

En del av meg vil ha ham vekk for alltid, mens den andre vil ha ham tilbake og at alt skal være bra som det var før.

Han er borte

Vi kranglet.

Vår første krangel, jeg har aldri vært så sint. Heller aldri sett ham så sint.

Jeg slengte fra meg nøkkelen hans og trampet ut, i ren raseri forsvant jeg ut fra hybelen hans, livet hans. Jeg mente det ikke for evig, det var bare at jeg var så sint.

Vi snakket ikke på tre dager, jeg trodde han ville ringe og prate. Jeg ville det selv, men klarte det ikke, men han ringte ikke, ikke et pip.

Tre dager senere var jeg et nervevrak, S måtte trøste meg siden jeg forsvant inn i min egen verden av sinne og følelser.

Fremdeles ikke en lyd, fremdeles ikke et tegn på liv til meg. Venner har kommentert at han henger med dem, men nekter plent å prate om meg. Om oss.

Hvis det i det hele tatt finnes noe oss nå.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg er fremdeles sint, fremdeles grusomt såret. Men jeg er glad i ham.

Røykingen min har i stedet for å bli kuttet ut, blitt ti doblet, jeg aner ikke hvor mange pakker jeg har røykt denne uken alene, sikkert mer enn det jeg noen gang har gjort før.

Og det er nå det går opp for meg etter den hva.. tyvende røyken min i dag, at han er borte. Han kommer ikke tilbake. Iren min er borte.

********************************************************************************************************************

Oppdatering i dag 9 juni:

Jeg har ringt, han tok den og sa han ikke ville prate, jeg rakk å si at vi må snakke før han la på, jeg dro hjem til ham og der var det hun som åpnet. Jeg dro hjem. Jeg vet ikke om jeg orker dette mer. Kanskje jeg bør akseptere at han er borte?

He´s back

Jeg har nevnt før at jeg er elendig i forhold. Jeg har hatt et forhold som var seriøst, og da mener jeg veldig seriøst. Vi var sammen en stund, en måned omtrent og alt var fryd og gammen. Vi tok en liten pause fra hverandre i to uker før vi ble sammen igjen.

Jeg var virkelig glad i ham, men kom meg på et vis videre da det ble slutt på ordentlig. Det var hardt for meg og ikke bare ham. Jeg led virkelig, hadde en lang kjærlighetssorg og alt. Han flyttet til Oslo og gikk på videregående der, jeg levde livet mitt her og klarte å glemme ham.

Jeg gjorde virkelig det. Det var lettere å gå videre uten at jeg måtte støte på ham hver eneste dag.

Men i går.

Ian og jeg var på en burdagsfest til en god venn av oss, festen var ganske bra den, vi ble kjent med en god del andre og hygget oss. Helt plutselig dukket han opp, han stod der rett foran meg, jeg blunket. Han hadde forandret seg så mye at jeg ikke kjente ham igjen med en gang. Han smilte det vanlige smilet sitt og kjente hjertet mitt banke fortere.

Dette skjer ikke! Du er glad i Ian!

Han gav meg en klem og spurte hvordan det stod til, jeg smilte tilbake og fikk Ian bort til oss litt kvikt. Da han så Ian og skjønte at han var min type, ble han ikke blid, han nikket og sa han måtte hente noe. Han snakket kun til meg når jeg var alene.

Ian kunne ikke å unngå å legge merke til at noe var litt anspent mellom meg og han (tufsen av en eks).

Jeg gjetter han var den første store lovegutten din?

Hvordan vet du sånne ting?

Jeg er synsk..

Ah. vel jo han var vel det, men han tror visst at han kan komme tilbake og ja..

Ta deg med storm tilbake?

Mhm noe sånt ja…

Vel, du er da en pen jente så hvorfor ikke? Synd du er min da.

Akkurat der kunne jeg ikke la være å smile og klemme ham godt. Jeg er forelsket i Ian, men jeg merket at han xen min på en måte likevel hadde en slags “makt” eller grep rundt meg. Kanskje det er på grunn av måten vi gjorde det slutt på.

Likevel så likte jeg det ikke. Fant en fin tekst hos en annen blogger som beskriver det spesielle grepet andre mennesker har hos oss noen ganger. Les denne.

Liten oppsummering fra Fr. Vidvandre

Ian likte været her i Bergen, jeg for min del hadde en så forferdelig hang over at jeg ville skyte meg selv mens vi stod og så på hovedprosesjonen. Det var mildt sagt forferdelig. Men om kvelden hadde vi det nokså sprøtt og gøyt, at man henger rundt på *** selv om man ikke er 20 er litt kult. (Fyller 20 SNART!!!)

Ian er den beste dansepartneren jeg noen sinne har hatt. Han er bare helt utrolig og hvem elsker ikke en gutt som kan danse? Og ikke ser ut som en komplett idiot når han danser?

I det siste har kun to- tre tanker opptatt meg, Ian, eksamen og røyk. Jo jeg røykte igjen, jeg aner ikke hvor mange jeg faktisk har røykt når jeg er på fylla. Det kommer helt naturlig å ta seg en røyk når en drikker, men jeg har i det minste begynt å hate at både jeg og klærne mine lukter røyk dagen etter.

Det er vel en form for framskritt?? Før pleide jeg ikke å bry meg om det i det hele tatt..

Eksamen er over oss, jeg har klart å komme meg gjennom en, og har tre igjen. Det kan bli både morsomt og rart, jeg håper jeg består.

Pappa er på rundtur, han er med venner og kommer seg tilbake til livet kan man si. Mamma har begynt å date offisielt nå, sprøtt…….Thea mener hun skal gifte seg i en alder av 7 med bestekompisen (som ikke har fått det med seg ennå) og jeg.

Vel jeg, kjemper mot røyketrangen min, er lykkelig med Ian, prøver å hjelpe S, og håper på å bestå eksamene som kommer. I sommer blir det ferie tur til London med Ian, før vi drar videre til statene

Jeg har aldri vært der før, med unntak av et kort opphold i en flyplass som ikke teller i det hele tatt, så dette kan bli gøyt. Jeg har fått litt hastverk med å få nytt bilde på passet mitt ettersom jeg ser ut som et vrak på det jeg har nå.

Hm…jeg drar hoet mitt ut av vinduet nå, bare for å se om jeg kan røyke uten at S ser meg. Jau ser ut som kysten er klar. En liten røyk…skader ikke?

Thea blir stor!

Thea har bursdag idag.

7 år fyller hun idag.

Og om hun har gjort et stort nummer ut av det? Neida! Siden mamma sa at hun er en prinsesse, har hun sittet på sin rosa (ja knallrosa) trone og kommandert folk rundt i hele dag. Uheldigvis hadde jeg fri idag så jeg måtte pent komme kl 11 bort til mamma og være der helt til kl 18 i kveld.

At en 7 åring har så mange kommandoer er helt utrolig!

En skulle tro at hun ikke var en sånn sjefete dame, men neimen tok jeg feil altså. Lille nazi damen det der! Beklager, jeg brude ikke kalle søsteren min nazi dame det er frekt og slemt, men det er jammen det eneste ordet som faktisk dekker hvordan hun har behandlet mamma og meg i dag, og for å ikke nevne sine gjester!

Men hun var da søt i den sommerlige kjolen sin med rosa blomster på. Tenk min lillesøster har blitt syv år, hun skal begynne i første klasse etter sommeren. Det er rart å tenke på det, de vokser fort de ungene skal jeg si dere!

Jeg sover naken

Jeg sover naken

Helt sant

Jeg sover klin naken i sengen min hver natt.

Det er utrolig befriende, du bare aner ikke hvor befriende det er før du faktisk gjør det. Kroppen din slapper av på en helt annen måte enn noen gang før, helt sykt eller sjukt som S liker å si.

Men du burde prøve det

Å sove naken

Det hjelper, helt sant.

Man finner ut mye rart når man egentlig burde lese til eksamen i romersk historie men ikke gjør det.

Sjokoladekaken min

Jeg har lært ham å ligge på sengen med beina ute, det er utrolig forfriskende. Han på sin side har anbefalt meg videre til nikotin tyggis eller plaster ettersom røykesugen min kommer og går. Foreløpig går det fint men det er en evig kamp mellom meg og røyken. Når jeg virkelig kjenner det sitter jeg og stirrer på den ene røykepakken min som fremdeles ikke er åpnet.

Det er en utfordring å stirre på den.

Men det går hvis jeg virkelig er innstilt på at jeg ikke skal ta meg en røyk, noen ganger gir jeg etter ja. Og kjefter på meg selv mens jeg røyker.

Ian selv røyker ikke, han synes det er greit hvis jeg gjør det, men mener jeg burde kutte ut. Ian er nydelig har jeg sagt det? S selv synes det er komisk at jeg har blitt sammen med en av mine one night stands, men som hun sa: Du har i hvertfall smakt på kaken og vet at den er god….

Han er en sjokolade kake, min sjokolade kake, den beste jeg har smakt så langt

Likevel lurer jeg fremdeles på hvordan dette skal gå. Jeg er elendig i forhold, jeg klarer ikke det med å være sammen lenge med en person, jeg liker min frihet, liker å være singel, men også å ha noen der. Og det er logisk, spiser man for mye sjokoladekake blir man fort kvalm og lei.

Og i det jeg har tatt mitt første stykke lurer jeg på hvor mange andre jeg klarer uten å bli kvalm eller lei av den.

Det er ulempen med sjokoladekaker.

Iren min

Jeg lå på sengen i jeans og en løs topp, han lå på gulvet og tittet opp på meg. Han smilte, de blå øynene lyste i det halvmørke rommet som luktet litt røyk.

Det er litt rart egentlig.

Hva da?

Han kikket opp på meg igjen og smilte før han la seg på magen og gjespet

Dette vel. Jeg tenkte en lang stund på deg, du vet etter den kvelden, men ja visste jo ikke noe sælig mer enn deg, utenom at du kjenner J*** og T****.

Jeg smilte svakt, jeg var glad det var halv mørkt i rommet, jeg var i gang med å rødme igjen.

Du…..

Han dro på det og kravlet seg opp i sengen ved siden av meg. Jeg møtte blikket hans og smilte litt skjevt

Hva er det?

Han tok tak i en hårlokk og lekte med den i fingrene.

Glemte du meg med en gang eller?

Oioi!

Ja hvem husker amerikanere uansett?

Han lo og kilte meg

Amerikanere ja, men irer . Irer er ikke lette å glemme.

Jeg dyttet han vekk og lo mens jeg gikk til angrep på han med en pute

Irer er merkelige de og. Forsvinner ut av livet ditt uten et ord SELV om de har felles bekjente med den de forlot.

Han gliste

Seff, irer er som pirater, vi lever ut livet vårt men tenker ikke noe særlig på det vi forlater, med mindre det er gull.

Jeg satte med opp

Hah, synd dere ikke ligner på Johnny Depp, kanskje dere hadde fått dere noe da

Han la armene rundt meg og luktet på meg

Hvem sier vi ikke får noe?

Sa han og slukket lyset før han gikk til angrep på meg og kilte meg til jeg hylte. Vi slo på lyset igjen, han så på meg med de nydelige øynene sine.

Jeg tror det er på tide vi to blir bedre kjent.

Hvorfor det da?

Fordi.. jeg liker å kjenne dem jeg blir sammen med.

Jeg kunne ikke la være å smile, greit vi kan bli bedre kjent, men hater du Ringenes Herre er du ikke velkommen her lenger.

Han lo og kysset meg Vel.. jeg elsker Tolkien så jeg antar at jeg får bli da..